Her avvises ingen henvisninger

– I utgangspunktet vil vi møte alle fordi det er vanskelig å vurdere på bakgrunn av henvisningene. Det er bedre for folk å møte en kliniker som kan si noe om hva som er hensiktsmessig å gjøre videre, enn å få et kaldt avvisningsbrev i posten, sier Trond Aarre.

Han har i flere år tatt til orde for å ta imot alle pasienter som henvises til behandling i psykisk helsvern, til en samtale. «Kvifor skal me avvise pasientar?» lyder mantraet fra Nordfjord.

– Handler om innstilling

«Ventelistene vart avvikla ein torsdag for mange år siden», innledet han i en presentasjon han holdt for styret i fjor.

– Dere utgjør en mindre klinikk, er dette mulig å gjennomføre for en større?

– Jeg kan ikke skjønne at størrelsen er et poeng i seg selv. Jeg vet at praksisvariasjonen er veldig stor. Også innad i vårt foretak er det store forskjeller. Men vi er finansiert per capita i opptaksområdet, så ressurstilgangen er den samme. Da må man nesten forklare forskjellene med arbeidsform og innstilling.

–Spørsmålet er vel hvordan man vil ha det, legger han til.

Tallene på avviste henvisinger i psykisk helsevern har i flere år ligget stabilt på rundt 20 prosent, både for voksne og barn og unge.

Aarre viser til at han i mange år har ment at det ikke først og fremst er ressurstilgangen som er problemet.

– Det er innstillingen til jobben vi skal gjøre det handler om.

– Vi må være villig til å drive med godt prioriteringsarbeid. Når vi tar inn alle til vurdering, må det være en del vi ikke kan følge selv, og som må ha andre gode tjenester i stedet. En del av dem som går i langvarig behandling, burde kanskje ha hatt en mer kortvarig periode dersom ressursene skulle ha blitt rettferdig fordelt.

– Det at alle ansatte må delta og forplikte seg til prioriteringsarbeid, er en viktig premiss. Men det er ofte ikke slik det skjer.

– Kan ikke prioritere alene
– Lederen blir den eneansvarlige for å foreta prioriteringer. Dette går ikke. Hos oss har vi vel 500 pasientsaker som er åpne til enhver tid. Dette kan ingen ha oversikt over alene, så her må den enkelte medarbeider finne ut, sammen med dem det gjelder, hva som er det viktigste og foreta rimelige prioriteringer. Ingen kan da, tenker jeg, kritisere oss for at vi ikke rekker å gjøre absolutt alt. Men vi må være sikre på at vi gjør det viktigste først.

– Ingen ventelister, hva gjør dere?

– Vi vurderer og fordeler alle til terapeut med en gang. Opplegget er at vi skal gi pasientene time i neste uke, sier Aarre.

– Ingen hemmelige køer
Tall fra Norsk pasientregister viser at over 10.000 pasientavtaler er forsinket – det vil si at sykehuset har brutt sin egen interne frist for når foretaket mener pasienten skal få behandling etter at pasienten har fått første time – 10.000 ganger.

Pasientene som har disse avtalene, det kan dreie seg om flere pasienter i noen tilfeller – står dermed i realiteten i en egen kø «inne i sykehuset», en såkalt intern kø, som Dagens Medisin har omtalt tidligere.

– Hvordan sikrer dere at pasientene ikke hoper seg opp i en intern kø – altså at de får første time raskt slik at de er «innenfor», men deretter må vente – etter at de er tatt inn raskt?

– Vi har ikke slike hemmelige interne ventelister her, nei. Når pasienten er vurdert klinisk, blir alle saker, også mine, drøftet i et tverrfaglig team. Der tar vi stiling til hva vi skal fortsette med – og hva behandlingen skal være. Sakene blir ikke liggende i påvente av videre behandling. Vi har oversikt over at dette ikke skjer.

– Nordfjord er det eneste stedet i vest som gjør det slik?

– Folk gjør ting på ulike måter. Det må være irriterende for Høie (helseminister Bent Høie, red.anm.) at ting gjøres så ulikt.

– Det er vel ingen sterk interesse i vårt felt for å lese om gode løsninger, for så å gå hen og gjøre det samme selv. Det gjelder oss også: Når vi hører om andre som har gjort noe smart, sier vi gjerne at «vi er spesielle, og det går nok ikke her».

Det er flere år siden man avviklet ventelistene ved Nordfjord DPS.

– Vi har hele tiden hatt mål om at gjennomsnittlig ventetid i poliklinikken ikke skal være på over 20 dager. Døgnopphold har imidlertid lengre ventetid.

– Skjønner ikke at noen tør

– Flere steder er det vanlig praksis å kontakte pasienten idet fristen nærmer seg, for å spørre om de vil stå på venteliste litt lenger i stedet for å overføres til Helfo. Dette er en form for triksing for å få tallene til å se bedre ut, mener flere. Hva tenker du?

– Jeg har to meninger om dette. Den ene er noe med mentaliteten når man bevisst nærmer seg fristbrudd; Hvordan i all verden kommer man til det punktet at man nærmer seg fristbrudd? Hvordan er det mulig? Når vi får en henvisning, skal vi sette en frist ut ifra en medisinsk forsvarlig vurdering. Hvis jeg sier at lengste forsvarlige ventetid er på 12 uker, så har jeg sagt at det er uforsvarlig at du venter i 13 uker.

– Om jeg med åpne øyne skulle tilby deg uforsvarlige tjenester; jeg skjønner ikke hvordan det går an.

– Jeg kan ikke som avdelingssjef se meg selv i speilet hvis det er slik at vi behandler folk uforsvarlig. Hvis det nærmer seg et fristbrudd, er jo spørsmålet: Hvem skal kommanderes til å jobbe overtid i kveld for å få den saken unna? For jeg har jo bestemt at noe annet er uforsvarlig. Jeg skjønner ikke at noen tør.

– Men så finnes det jo også mer «tekniske» fristbrudd, at saker er vurdert, men ikke har kommet frem til rette behandler. Da må det være rimelig at pasientene selv skal få velge om de vil ha behandlingen lokalt – eller henvises til andre. Men – mye av dette kan fort bære preg av at man overtaler folk til å gi fra seg rettighetene, i stedet for at vi skjerper oss. Det hadde vært forferdelig dumt om folk som vil ha et lokalt tilbud, tvinges til å ta imot tilbud fra Helfo.

Tålmodige politikere?
–  Det står for øvrig ikke noe i prioriteringsveilederen om at pasientene skal vente så lenge som mulig. Vi må ikke ta utgangspunkt i maksimal ventetid, men i minimal ventetid. Få folk i hus – og få vurdert dem. Hvis det er vurdert at en pasient uansett har rett til helsehjelp, må jobben gjøres. Så hvorfor ikke gjøre den med en gang?

Aarre sier han er overrasket over hvor tålmodig politikerne har vært:

–  Hvis du ser på ventetidene de ønsker at vi skal oppfylle, som er 35 dager for barn og unge, synes jeg fremdeles dette er ganske lang ventetid. 35 virkedager er syv uker, så i snitt skal barn og unge i nød vente i syv uker på en vurdering. Det er rart at politikerne ikke skjerper tonen og kommer med et lavere tall.

– Jeg merker meg hvor mange av intensjonene fra departementet og direktoratet som ikke gir praksisendring. Det kan se ut for meg som at sterkere sanksjoner må til. For det kommer pålegg, men i realiteten står man fritt til å følge dem eller ikke. Vi trenger lokal ledelse som er mer forpliktet på disse områdene, sier Aarre.

Høie: – Inspirerende

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener imidlertid føringene allerede er veldig klare, og at det ikke er noe poeng med sterkere sanksjoner, slik Aarre tar til orde for:

– Det Nordfjord DPS gjør, er inspirerende, men å kreve at alle andre organiserer seg slik, ville gripe veldig dypt inn i det enkelte DPS. Det er en målsetting å redusere antallet avviste, og ikke minst er det viktig å informere om hva som er alternativet når noen blir avvist. Disse tingene er et prioritert område i de nye helsefellesskapene, og det jobbes med dette i pakkeforløpene for psykisk helse, sier Høie til Dagens Medisin.

•  Tall fra Nordfjord DPS viser at i 2019 ble 14 av de 399 henvisingene de mottok, avvist: Av de avviste, var tre sendt feil, to skyldtes at fastlegen aldri svarte, fem gjaldt avsluttede saker der det ikke var skjedd noe nytt, og to hadde ønske om en behandling som Nordfjord DPS ikke tilbyr. Videre ble én henvisning trukket – og én pasient var allerede i behandling da henvisningen kom.