Overtok fristbruddpasienter i Tromsø - omsatte for 16 millioner på ett år

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) meldte i 2020 markant flere fristbrudd i psykisk helsevern, etter tidligere å ha hatt svært få.

I et intervju med Dagens Medisin om hvilke konsekvenser disse fristbruddene har hatt for sykehuset,  viser klinikkleder Tordis Sørensen Høifødt til at utgiftene til fristbruddleverandørene er utgifter de ikke har pleid å ha.

Høifødt sier videre: – Etter at en privat aktør, som i utgangspunktet er lokalisert et annet sted, har etablert seg i Tromsø, så er det ingen tvil om at de er veldig frempå. Det har vært tilfeller hvor vår frist ikke er lang, men så har de kunnet tilby en veldig kort frist, sier Høifødt.

Tall Dagens Medisin har fått fra UNN viser at det i all hovedsak er èn privat leverandør som har overtatt fristbruddpasientene, og som har fakturert sykehuset: Spesialistlege AS.
Ytterligere en leverandør, Stiftelsen Evangelisesneteret, har fakturert sykehuset, for 29.000 kroner.

Spesialistlege AS er nå etablert i Tromsø med seks kontorer og 12 behandlere, sier daglig leder i Spesialistlege AS, Miriam Vestin, til Dagens Medisin.

I fjor fakturerte selskapet UNN for 16 millioner kroner for behandlingen av fristbruddpasientene, ifølge UNN.

Vestin sier til Dagens Medisin at hun merker seg at «Høifødt ikke nevner navn eller hvilken privat aktør hun sikter til». 

–  Så min kommentar er derfor kun begrunnet i aktuell praksis og kliniske erfaringer fra arbeidet som fristbruddleverandør i Tromsø, samt krav inngått ved rammeavtalen med Helfo, og poliklinisk arbeid sier hun.

–  Videre bemerkes det at denne «private aktøren» - altså oss, som Høifødt kanskje henviser til - kun har behandlere som er psykolog og legespesialister: Det vil si spesialister med lang klinisk erfaring fra arbeid i spesialisthelsetjenesten, videreutdanning i mange og ulike behandlingsmetoder og der samtlige behandlere også har mangeårig erfaring fra arbeid i det offentlige.

Vestin viser til at Spesialistlege AS også har overlege med spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin med oppdatert og god kjennskap til utredning, ivaretakelse, faglig kvalitetssikring, dobbeltdiagnoser og validitet ved utredning. 

–  Mange pasienter har trolig ikke har erfaring, kjennskap eller tilstrekkelig med informasjon om hva en fristbruddleverandør kan og skal tilby, mener Vestin.
–  Slik informasjon vil være viktig for at pasientene skal kunne velge eller velge bort et alternativt tilbud. Dette ivaretas av oss ved at pasienten tilbys å snakke med en overlege/spesialist i psykiatri og/eller psykologspesialist, før pasienten har takket ja eller nei til alternativt tilbud, sier hun.
Vestin legger til:

– Vi tar ikke betalt for å sikre tilstrekkelig med informasjon til pasienten før de bestemmer seg, i det pasienten da ikke er «aktiv fristbruddpasient».

–  Høifødt er påfallende tydelig i sin beskrivelse av «vårt» antatte arbeid. Når det gjelder tilstedeværelse, kjennskap, bruk, og samarbeid faglig og lokalt - og med øvrige instanser, og der hun oppfatter at det ikke foreligger informasjonsflyt til og fra førstelinjetjenesten i arbeidet utført av denne private aktøren i Tromsø.

–   Hun mistenker videre at pasientene ikke ivaretas faglig sett på samme måte som i det offentlige, der hun legger til grunn at deres, det vil si det offentliges, behandlingstilbud må sees i sammenheng med det øvrige lokale tilbudet, sier Vestin.

–  Det er usikkert hva Høifødt mener med dette, basert på antagelser om denne «private aktørens# påståtte ikke-eksisterende samarbeid og - eller - som ikke har kunnskap om det lokale hjelpeapparat, samt antagelser om faktisk ikke fysisk tilstedeværelse i konsultasjon med pasientene. 

–  Antagelser fordi Høifødt samtidig understreker at de ikke har innsikt i noe av arbeidet som gjøres av oss.  Det er usikkert om Høifødt med dette mener at vi ikke ivaretar vårt ansvar, ikke ivaretar sin faglighet og spesialiserte kunnskap, krav til rammeavtale inngått med Helfo, og der pasienten som fristbruddpasient i spesialisthelsetjenesten ikke mottar tilstrekkelig og god nok behandling. 

–  Det vil si behandling på lik linje som i det offentlige, bortsett fra at pasienten tilbys time raskere, hvilket fremheves av Høifødt som at «vi» er «veldig frempå», fortsetter Vestin.
–  Overraskende
–  Egentlig er dette svært overraskende for oss, og ikke med et forventet pasientfokus, der pasienten faktisk tilbys hjelp for en lidelse med funksjonsnedsettelse som er vurdert av poliklinikken selv å gi rettighet til behandling i spesialisthelsetjenesten.

– Slike utsagn basert på antagelser kan raskt bli en sannhet dersom de ikke besvares med faktisk kunnskap tilbake, og med stor risiko for at arbeidet rundt fristbruddpasienten feilaktig blir definert og omtalt negativt som en antatt sannhet, mener Vestin.

–  Vi velger å anta at Høifødt ikke sikter til vårt arbeide som privat aktør i spesialisthelsetjenesten og poliklinisk behandling i psykisk helse i Tromsø. Dette av flere årsaker, ikke basert på antagelser, men på faktisk informasjon.

–  Spesialistlege AS har seks kontorer i Tromsø, og vi er underlagt samme faglige og etiske regelverk, inkludert rapportering og føring av pakkeforløp, som det offentlige. Dette sikrer nettopp samarbeid med det øvrige lokale hjelpetilbudet inkludert fastleger, avslutter Vestin.

Til opplysning: Stiftelsen Evangeliesenteret fakturerte UNN for 29 000 kroner i fjor gjennom fristbruddordningen. Spesialistlege AS fakturerte UNN for 16 063 047.