Har betalt 47,5 millioner til private: – Vi kunne ansatt egne fagfolk for pengene

BODØ (Dagens Medisin): Men Nordlandssykehuset vet ingen ting om hvor lenge disse pasientene skal behandles, eller hvilken behandling de får.
I Bodø har en betydelig andel av fristbruddsakene poliklinisk behandling hos private i mer enn ett år.

Dette forteller Hedda Soløy Nilsen til Dagens Medisin. Hun er klinikksjef for Klinikk for psykisk helse og rus ved Nordlandssykehuset.

–  Vi tilstreber å melde fristbrudd for de minst komplekse pasientene, til Helfo. Til tross for dette ser vi at private har veldig mange i behandling i over ett år, sier hun.

Som Dagens Medisin skriver, får fristbrudd i psykisk helsevern særlig store konsekvenser for mindre sykehus:

Når sykehuset ikke greier å gi pasienten et tilbud innen fristen, overtar private behandlere pasientene, gjennom en avtale med Helfo.

Den private fristbruddleverandøren overtar det hele og fulle behandlingsansvaret for pasienten, og det er leverandøren alene som avgjør hvor lenge den skal ha pasienten i behandling.

Sykehuset har ikke krav på å få vite noe om behandlingsforløpet – eller hvor mange uker, måneder – eller i mange tilfeller år – det vil vare. Regningen sendes til sykehuset, og den er kun påført beløpet for behandlingen.

– Underdimensjonert
Nordlandssykehuset har de siste tre årene betalt 45,7 millioner til private fristbruddleverandører innen psykisk helse, hvorav 23 millioner i 2020.

– For disse pengene kunne vi ansatt våre egne fagfolk. Da hadde vi fått kontroll over behandlingsforløp og innhold i behandlingen. Slik er det ikke nå, sier hun.
Soløy-Nilsen forklarer fristbruddene i voksenpsykiatri med en økning i henvisninger over år.

Innen barne- og ungdomspsykiatri har det imidlertid kun vært en liten økning i henvisninger, og det ganske nylig, opplyser hun.  

Ved Salten DPS, som er underlagt Nordlandssykehuset, ble antallet henvisninger nær doblet i en femårsperiode, fra fra 680 henvisninger i 2014, til 1272 i 2019.

De hadde 291 fristbruddsaker i 2020.

Soløy-Nilsen peker på at det kan være sammensatte årsaker til økningen:

– Hva det skyldes kan vi bare spekulere i, om det er at folk søker hjelp raskere, at det er blitt mer bevissthet rundt psykiske lidelser. Det kan også være at økt kompetanse i kommunene gjør at flere blir oppdaget og dermed flere henvist.

– Kan dette også skyldes organisering og bemanning hos dere?

– Vi er underdimensjonert, og har jobbet med strukturelle endringer og organisering for å øke bemanningen og kapasitet for å håndtere ventetider og fristbrudd i klinikken.  Vi har også vært svært etterrettelige når det gjelder å melde fristbrudd.
Soløy-Nilsen viser til at kostnadene til fristbrudd ligger på foretaksnivå og ikke i klinikken, og at dette derfor ikke har ført til direkte endringer i driften.

– Men vi har i 2020 jobbet mye med struktur og organisasjonsendringer, og gjør det fortsatt. Både innen voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Et eksempel på omstrukturering som er gjort for å redusere ventetid er at ambulant akutteam et endret til kortidspoliklinikk, for å få behandlet flere pasienter, sier hun.

• Av de 291 polikliniske pasientene som var søkt inn til psykiatrisk poliklinikk i Bodø i 2020, er 121 fortsatt i behandling per slutten av januar 2021. Salten DPS er et psykiatrisk lokalsykehustilbud til voksne i de 12 kommunene som tilhører Salten.
  
• Av alle saker meldt som fristbrudd ved psykiatrisk poliklinikk i Bodø, inkludert tidligere år, er 205 pasienter fortsatt i behandling. En betydelig andel av fristbruddsakene har dermed poliklinisk behandling i mer enn ett år.
  
• Av saker meldt av psykisk helse- og rusklinikken, som inkluderer voksenpsykiatri, barn og unge, avdelingene Lofoten Vesterålen og Bodø per 2020, inkludert saker meldt tidligere år, er 238 i behandling fortsatt.
  
• I 2018 ble behandlingen av 109 barn og unge innen psykisk helsevern overført til private leverandører. Per januar 2021 var 47 fortsatt i behandling hos en privat leverandør som sykehuset betaler for.

Sykehuset meldte imidlertid fristbrudd også i 2020, selv om det under koronapandemien ble det midlertidig bestemt at spesialisthelsetjenesten ikke har plikt til å varsle Helfo om fristbrudd, opplyser Soløy-Nilsen.