Krever fullstendig gjennomgang av fristbruddordningen

– Fristbruddordningen har utspilt sin rolle, sier første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp).

– Et ødeleggende system
Hun mener at hele ideen om fristbrudd er et resultat av at markedsrettingen av helsetjenesten.
– Denne har etter mitt syn er gått for langt, sier hun til Dagens Medisin.

Som Dagens Medisin skriver rammer fristbrudd hardt på små sykehus, særlig i nord: Finnmarkssykehuset har over ni år betalt over 74 millioner til private behandlere, som har overtatt pasienter sykehuset ikke hadde kapasitet til, og som dermed gikk til fristbrudd.  

Slik ordningen fungerer er det Helfo som ved fristbudd gjør avtaler med de private som overtar behandlingsansvaret for pasientene.

– Ideen med fristbruddordningen bygger på at leveringssvikt skal føre til sanksjoner, slik en hvilken som helst annen bedrift styres etter i dag. At dette er et hundre prosent offentlig finansiert velferdstjenestene, mener jeg bør føre til at vi må endre på dette systemet, sier Toppe.

Hun støtter dermed Ap-leder Jonas Gahrs Støres syn på saken. Støre sa før helgen til Dagens Medisin at Ap vil ha gjennomgang av ordningen.
–  Vi må selvsagt sikre at pasienter må få behandling når de skal, men fristbruddordningen har utspilt sin rolle.

–  Jeg mener at saken er ganske alvorlig, fordi den åpenbarer et system som alle ser ikke er hensiktsmessig - og som fører til sløsing av pasientmidler.  Når Finnmarkssykehuset har brukt 74 millioner kroner på pasientbehandling i fristbruddordningen, viser det at dette er et ødeleggende system som tapper sykehus for ressurser og som legger til rette for en dyrere og mest sannsynlig dårligere behandling, mener hun.
Hun viser også til at det i dag ikke er rammer i avtalene med Helfo som avgrenser behandlingsløpet:

– Dette kan gi de private en rett til konstant overbehandling på fellesskapets regning. For de små helseforetakene er dette ekstra sårbart.

–  Selvfølgelig er intensjonen bak fristbruddordningen forståelig, det skulle tvinge sykehusene til beste praksis og fremme det overordnete politisk styringsmål for korte ventetider.  

– Overordnet systemfeil
– Det fremmer også økt bruk av private, som mange partier er pådrivere for. Men poenget er at vi med dette systemet biter oss i halen – når tjenestene skorter så vil fristbruddordningen gjøre at de vil skorte enda mere, fordi pengene forsvinner.

Les også: Psykologforeningen mener fristbruddordinngen motiverer til juks med frister

Toppe mener systemet viser en mer overordnet systemfeil i helsevesenet, og at det er innført «flere og flere pasientrettigheter, uten at det sikrer at pasientens egentlige rettigheter og mulighet for god og verdig behandling følges opp». Helsevesenet vårt er blitt rettighetsbasert, og det fører til at den faglige styringen og verdibaserte ledelsen gjerne forsvinner i lover, regler og krav.

– Denne saken mener jeg må føre til en fullstendig gjennomgang ikke bare av fristbruddordningen men også en opprydning i pasientrettighetene, sier Toppe til Dagens Medisin.

–  Det blir feil når enkelte helseforetak får økte utgifter til fristbrudd når den egentlige årsaken er at politikere faktisk ikke bevilger store nok økonomiske rammer, og at dette særlig går ut over de små sykehusene og helseforetakene.
Les også: Helse Nord: - Fristbruddordningen er ikke utfordringen

–  Det gir ingen mening at de som har mest utfordringer av forståelige grunner, blir mest straffet økonomisk. Da vil forverring føre til mer forverring.

–  Senterpartiet kommer til å ta dette opp som sak i Stortinget, om et initiativ til en opprydding på både pasientrettigheten og fristbruddordningen, avslutter Toppe.