Frp spør om sykehusinvesteringer over statsbudsjettet

Det er stortingsrepresentant og medlem i Justiskomiteen, Kjell-Børge Freiberg (FrP), som stiller spørsmålet i Stortinget.
Freiberg skriver at helseforetak som i dag skal bygge nye sykehus, må finansiere det gjennom å kutte kostnader i sine driftsbudsjett.

–  Det rammer pasientene og pasientbehandlingen. Sykehus må bygges med tilstrekkelig kapasitet for å dekke forventet befolkningsvekst og med beredskapskapasitet til å kunne håndtere pandemier, skriver stortingsrepresentanten, som tidligere var olje- og energiminister.

En av intensjonene bak helseforetaksmodellen var å oppnå større bevissthet rundt innsatsfaktoren kapital, skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i sitt svar.
Han peker på at Kvinnsland-utvalget, som vurderte alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til spesialisthelsetjenesten, viser til at dette er oppnådd ved at investeringene finansieres av de regionale helseforetakene selv og inngår i en helhetlig prioritering.

– Lavere vekst i kostnader enn i bevilgninger og bedre økonomistyring har skapt rom for å øke investeringene de siste årene, og investeringsnivået er klart høyere enn tidligere, svarer Høie blant annet.

Han legger til at dagens finansieringsmodell understøtter helseforetakenes sørge-for-ansvar og som gir sykehusene ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng.

Videre svarer Høie  at en modell der investeringer i sykehusbygg finansieres særskilt over statsbudsjettet vil medføre at hele eller deler av de midlene som i dag ligger inne til avskrivninger må trekkes ut av helseforetakenes basisrammer.

–  Størrelsen på uttrekket vil avhenge av hvor en setter grensen for hvilke investeringer som skal fullfinansieres over statsbudsjettet. For meg er det et hovedpoeng at det verken blir mer eller bedre fordeling av ressurser til lønn, medisiner, utstyr og bygg om en viktig innsatsfaktor skilles ut og besluttes særskilt av Stortinget, skriver Høie i sitt svar.