Frp: – De som har fristbrudd gjør ikke jobben sin godt nok

Saken er oppdatert med kommentar fra Helse Nord

– Fremskrittspartiet mener fristbruddordningen er viktig og nødvendig for å rigge helsetjenesten og sikre pasientene den dagen det offentlige ikke klarer å levere tjenestene de har krav på.

Det sier Kari Kjønaas Kjos, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet (Frp).

Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har de siste dagene gått ut og kritisert fristbruddordningen, etter at Dagens Medisin i en artikkelserie har synliggjort hvilke konsekvenser den har, både for sykehusene og for de private leverandrøerne. 

Ap vil ha en gjennomgang av fristbuddordningen, og Sp vil gjennomgå den fullstendig.

SV vil fjerne den helt.

– Burde vært glade
Kjos i Frp synes på sin side det er vanskelig å se det som et problem at et sykehus i perioder må kjøpe tjenester av private gjennom fristbruddordningen.

– Jeg er mest opptatt av pasientenes rettigheter. Klarer ikke sykehus å levere tjenesten som pasientene trenger, er det bra at vi har private som sørger for at pasientene får denne behandlingen.

– Fristbruddordningen er et gode for pasientene og et varsel til sykehusene om at de må rigge seg på en bedre måte. Jeg har vanskelig for å se at det er noe problem, sier hun til Dagens Medisin.

– De burde vært glade for å ha noen å lene seg på når de ikke greier å sørge for sitne egne pasienter.

– Finnmarkssykehuset har kostnader til fristbrudd som går på bekostning av deres mulighet til å ansette egne fagfolk. Hva tenker du om det?

– De har to valg; bygge opp sitt eget tilbud eller få hjelp av private. Jeg har problemer med å forstå at de ikke klarer det. At de har latt det gå så langt at de ikke er i stand til å gi et godt tilbud. Da har de ikke gjort jobben sin godt nok.

– De burde vært glade for å ha noen å lene seg på når de ikke greier å sørge for sitt sørge-for-ansvar.

– Helse Nord sitt ansvar
90 prosent av fristbruddene skjer i sykehusene i Helse Nord, en helseregion som allerede sliter med tilgang på behandlere.

 – Er det riktig at en slik ordning får så store konsekvenser for én helseregion?

 – Det er Helse Nord sitt ansvar å sørge for at de kan levere tjenester til sine innbyggere. Den jobben gjør de tydeligvis ikke godt nok. Så ser jeg at det er mangler på fagfolk flere steder i landet, og det kan sikkert være ekstra utfordrende i nord.

– Noen helseregioner har flere private å lene seg på hvis noe skjærer seg. Det betyr at de som ikke har det, må stå på ekstra for å ivareta sitt sørge for-ansvar og dimensjonere tilbudet sitt riktig. Det er jobben deres å sørge for. Man skal ikke rigge seg ut fra tilgangen til private, alle må jobbe ut ifra at de skal tilby mest mulig og best mulig behandling selv, innenfor sitt system.

Helse Nord har fått anledning til å svare på kritikken, men viser til intervjuet Dagens Medisin gjorde med administrerende direktør Cecilie Daae i forrige uke. 

– Ikke så håpløst
Det er ikke bare sykehusene som kritiserer ordningen. Leif Roar Falkum, som driver Ressursklinikken, mener det ikke er noe marked innen fristbrudd. Robert Speare, psykologspesialist i Speare AS beskriver fristbrudd som å levere anbud i blinde. 

– Heller ikke de private leverandørene mener fristbruddordningen fungerer etter hensikten?

– Det forstår jeg, men det er det systemet vi har. Det offentlige har hovedansvaret for å gi pasienter et behandlingstilbud, men de private skal være et supplement. Vi har i dag private som leverer tjenester over hele landet, så håpløst er det ikke.

– Flere av fristbruddleverandørene mener rammeavtalene med Helfo ikke er utformet på en god måte og at de må levere et anbud «i blinde»?

– Det er umulig på forhånd å fastslå nøyaktig hvor mange pasienter som vil trenger behandling, hvilken type behandling de vil trenge og hvor lenge denne behandlingen skal vare.

Behovet vil svinge
Kjos viser til at behovet for fristbruddordningen, i likhet med Fritt behandlingsvalg, vil svinge.

– Det å finne et system som kan gjøre dette enklere for de private å forholde seg til, klarer jeg ikke umiddelbart å se at man kan gjøre noe med.

– Anbudene innen Fritt behandlingsvalg (FBV) er noe mer forutsigbart. Når private allerede er inne i FBV, burde det være lett å ta unna noen fristbrudd også.

– Det er viktig for meg å understreke at det offentlige er det bærende prinsippet i norsk helsetjeneste. De private er en valgmulighet for pasientene og en redningsplanke for det offentlige, oppsummerer Kari Kjønaas Kjos.