Å utvide dagens militære helsetilbud utfordrer sanitetens rammer

Etter andre verdenskrig spilte veteraner en avgjørende rolle i gjenoppbyggingen av Norge, selv om det den gangen var begrenset helseoppfølging, både fysisk og psykisk. Til tross for dette klarte de fleste seg godt, fant arbeid og etablerte familier. Forsvarets sanitet (FSAN), etablert i 1941 under ledelse av oberstløytnant og kirurg Gunnar Johnson, har siden da bidratt til helseoppfølging av veteraner gjennom ulike yrkesgrupper av sanitetspersonell.

Regjeringens nye tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner (2024-2028) ble lansert av forsvarsministeren i Lommedalen tirsdag 5.3.24. FSAN har noen tilbakemeldinger om enkelte av tiltakspunktene i planen.

Risikofaktorer

Planen har som mål at personellet og deres familier skal gis bedre, og mer kunnskapsbasert ivaretakelse og oppfølging før, under og etter tjenesten. Dette er gode intensjoner, spørsmålet er om de konkrete punktene i planen er i stand til å levere en slik effekt?

Forskning fra FSAN og Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS) viser at flertallet av norske veteraner opplever god fysisk og psykisk helse etter internasjonale operasjoner. Likevel kan visse faktorer øke risikoen for psykiske plager, som høy stresseksponering eller negative livshendelser før, under eller etter tjeneste. Videre ser man at i kontingentene fra Afghanistan og Libanon, så har psykiske plager en tendens til å øke over tid.

Oppsummert så tyder forskningen på at det er visse faktorer som kan øke risiko for utvikling av psykiske plager etter utenlandstjeneste. Dette er negative livshendelser før deployering, høy stress-/traumeeksponering eller samlivsproblemer under deployering, en opplevelse av meningsløshet under misjonen, repatriering før tiden, gjentatte deployeringer, negative livshendelser, eller manglende sosial støtte etter deployering, samt det å slutte i forsvaret etter endt deployering.

Beskyttende faktorer

Faktorer som forskning har vist kan virke beskyttende psykisk er høyt utdanningsnivå, høyt gradsnivå, personlighetstrekket hardførhet, samt god sosial støtte/nettverk etter deployering. Opplevelse av positive personlige endringer som følge av tjenesten er også beskyttende.

Flertallet av norske veteraner, opptil 80 prosent, rapporterer å oppleve positive personlige og psykologiske endringer som resultat av utenlandstjenesten. En liten andel opplever negative endringer.

Restart og særlig oppfølging

For FSAN og IMPS vil tiltak 6, innføring av tiltak for Mental robusthet, fremstå sentralt, da disse antas å kunne redusere risikoen for utvikling av helseutfordringer som følge av belastninger i tjenesten. «Forsvaret er i gang med å implementere ReSTART, en prosedyre bestående av seks enkle steg som kan gjennomføres på 60 sekunder for å få en person ut av en akutt stressreaksjon»….» Programmet ReSTART skal videreutvikles og gjøres tilgjengelig også for annet innsatspersonell, som politiet. Dette siste punktet ønskes velkommen, da det synliggjør at annet personell vil kunne ha behov for kompetansen. FSAN er allerede i gang med implementering av dette konseptet i forsvaret.

Særskilt oppfølging: Tiltaksplanen foreslår i tillegg at det kan være hensiktsmessig at Forsvaret sørger for særskilt oppfølging utover ettårsprogrammet for personell som har opplevd særlig belastende hendelser.

Regjeringen ønsker videre at Forsvaret skal vurdere muligheten for at også pårørende til falne og alvorlig skadde veteraner kan henvende seg til Forsvaret for vurderingssamtale.

Utfordrer rammene

De to sist nevnte punktene i tiltaksplanen er ment å være positive for veteranene, men kan ha noen uheldige konsekvenser. Dette da de åpner opp for å utvide dagens militære helsetilbud, og utfordrer de rammer saniteten i forsvaret har. Tiltaket kan gjøre overgangen fra militær til sivil helsetjeneste vanskeligere. Forlenget behandling i forsvaret kunne forsinke en smidig overføring til sivilt helsevesen. Det kan sågar føre til at viktige helsepartnere som f.eks. fastlege ikke blir koblet på, noe som ikke bidrar til en helhetlig behandlingskjede.

Slike tiltak kan også fremme en ide om at operativt personell som utsettes for traumer, samt deres pårørende, kun kan behandles av militært helsepersonell. Dette kan sees i retning av et ønske om en «særomsorg» for veteraner. FSANs sanitetsstøtte har et annet fokus enn sivile helsetjenester, da vi ikke kan inneha spesialistkompetanse innen alle fagfelt, og må overlate store deler av behandlingen til sivil spesialisthelsetjeneste. Dette gjelder også i krise og krig.

Spesialkompetansen er i det sivile

Veteraner er en ressurs: Selv om det å verve seg til internasjonale operasjoner i seg selv ikke nødvendigvis er en helsemessig god ide, så klarer de fleste veteraner seg svært godt. Slik skal det fortsatt være, og både soldater og pårørende til veteraner skal føle en støtte fra forsvaret og anerkjennelse fra samfunnet. Vi må likevel passe oss for å tenke at veteraner skal få en særomsorg. Især når det sivile helsevesen har en mer spesialisert kompetanse til å behandle skadene.

Det er flott at den nye veteranplanen vil trekke inn flere typer operativt personell, både militære i internasjonale engasjement, og annen type innsatspersonell. Handlingsplanen åpner opp for en utvidelse av veteranbegrepet. Dette gjør at flere som fortjener "veteranstatus" etter endt tjeneste i og utenfor Norges grenser, kan få den statusen og støtten de fortjener.

Internasjonal tjeneste og operasjoner kan gi erfaringer som styrker og utvikler personligheten. De som sliter psykisk etter internasjonale deployeringer bør få sin hjelp og støtte i forsvaret når de er i militær tjeneste, og sivilt ett år etter at de avslutter sin tjeneste. FSAN må ut ifra forsvarets behov prioritere sanitetsressursene for å øke stridsevnen til det tjenestegjørende militære personellet. Derfor bør saniteten også være «så sivil som mulig, men så militær som nødvendig». De fleste veteraner utgjør en stor ressurs for samfunnet, og vil i enda større grad være det for forsvaret av Norge i en framtidig krise og krig.

Ingen oppgitte interessekonflikter