Forståelsen av psykiske helseproblemer og suicidalitet bør ikke baseres på en sykdomsmodell

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) publiserte rapporten i mars, og jeg vil først berømme Ukom for å foreta undersøkelser av alvorlige hendelser i den hensikt å forbedre helse- og omsorgstjenestene. 

Det vil imidlertid alltid være vanskelig å gi klare svar og anbefalinger, særlig når det gjelder selvmord. Selvmord er komplekst, og den personen som best kunne ha belyst situasjonen er ikke her lenger. 

Ukoms rapport peker på vesentlige begrensninger ved hjelpeapparatet, for eksempel manglende pårørendeinvolvering og fragmenterte tjenester med manglende tverretatlig samarbeid. Det har kommet et par innspill til rapporten i Dagens Medisin, som blant annet peker på at det er viktig å vise kompleksiteten ved slike utfordringer, at det er tilfeller hvor pasienter ikke samarbeider om den hjelpen som tilbys, og at det er nødvendig å evaluere tjenester for å kunne forbedre dem. Jeg savner at det rettes et søkelys på den dominerende forståelsesmodellen om psykiske helseproblemer og suicidalitet som tjenestene i stor grad bygger på.

Feil modell

Det er etter mitt syn en vesentlig begrensning ved hjelpeapparatet at den grunnleggende forståelsen av psykiske helseproblemer og suicidalitet er basert på en sykdomsmodell. Denne forståelsesmodellen innebærer fokus på psykiatriske diagnoser og symptomer, som er en altfor individualistisk og snever innfallsvinkel for å kunne forstå en persons utfordringer og suicidalitet, og som dessuten mangler validitet (Frances, 2013; Kinderman, 2014). Uenigheter om diagnoser er heller ikke uvanlig, som Ukoms rapport peker på flere ganger. Likevel fortsetter myndigheter og fagfolk i all hovedsak å utforme tjenester og tiltak ut ifra en diagnostisk forståelse. En slik forståelse kan imidlertid bidra til å skape stereotypier av personer som blir diagnostisert, og diagnoser kan tilsløre kontekstuelle og strukturelle forhold som har bidratt til vanskene. Dette er uheldig og kan medvirke til at personer ikke føler seg forstått og ikke opplever å få den hjelpen de trenger.

Makt-trussel-mening

Det finnes en faglig ressurs som gir oss innsikt utover diagnostisk og medisinsk forståelse av psykiske helseproblemer: Makt-trussel-mening-rammeverket (oversatt fra Power Threat Meaning Framework, Boyle & Johnstone, 2024; Johnstone & Boyle, 2018, 2023). Dette er et konseptuelt rammeverk hvor emosjonell smerte og ulike utfordringer ikke forstås som patologi, men som utrykk for mestrings- og overlevelsesmekanismer som har en funksjon og som må forstås i lys av den relasjonelle og sosiale konteksten. Rammeverket er utarbeidet fra et bredt spekter av teori og forskning, og er i tråd med flere etablerte tilnærminger, slik som recoveryorienterte praksiser, narrative og traumebevisste tilnærminger, åpen dialog i nettverk med mer. 

Makt-trussel-mening-rammeverket representerer en forståelse jeg tidligere har argumentert for kan lede oss bort fra medikaliseringen av psykiske vansker og emosjonell smerte (Hagen, 2021). Rammeverket er godt mottatt i flere land, også i Norge, hvor det er forskere, klinikere og personer med egenerfaring som ønsker endringer (se bl.a. Holter mfl., 2024). En endring i forståelse og praksis betyr nok dessverre ikke at alle selvmord kan forhindres, men det kan kanskje bidra til å redde flere. 

Mitt håp er at myndigheter, fagfolk og andre fatter interesse for Makt-trussel-mening-rammeverket og undersøker om en slik forståelse kan bidra til bedre hjelp og støtte for dem som trenger det.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Referanser

Boyle, M., & Johnstone, L. (2024). En enkel innføring i Makt-trussel-mening-rammeverket. Et alternativ til psykiatrisk diagnostikk. (oversatt av T. F. Aarre). Originalens tittel: A Straight Talking Introduction to the Power Threat Meaning Framework (opprinnelig utgitt 2020). Fagbokforlaget.

Frances, A. (2013) Saving normal: An insider’s revolt against out-of-control psychiatric diagnosis, DSM-5, big pharma, and the medicalization of ordinary life. Harper Collins.

Hagen, J. (2021). Power-Threat-Meaning-Framework – et alternativ til den biomedisinske og diagnostiske forståelsen av psykiske vansker og emosjonell smerte. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 18(1): 72-78. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2021-01-08

Holter, M.T.S, Bøe, T.D., & Bertelsen, B. (2024). Et alternativ til diagnoser for psykiske lidelser: Makt-trussel-mening-rammeverket. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 61(7): 454-462. https://doi.org/10.52734/PTJO4792

Kinderman, P. (2014). A prescription for psychiatry: Why we need a whole new approach to mental health and wellbeing. Palgrave Macmillan.

Johnstone, L. & Boyle, M. with Cromby, J., Dillon, J., Harper, D., Kinderman, P., Longden, E., Pilgrim, D. & Read, J. (2018). The Power Threat Meaning Framework: Towards the identification of patterns in emotional distress, unusual experiences, and troubled or troubling behavior, as an alternative to functional psychiatric diagnosis. British Psychological Society. www.bps.org.uk/PTM-Main

Johnstone, L. & Boyle, M. with Cromby, J., Dillon, J., Har-per, D., Kinderman, P., Longden, E., Pilgrim, D. & Read, J. (2023). Makt-trussel-mening-rammeverket: En oversikt. (oversatt av I.F. Goveia). Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. (opprinnelig utgitt 2018) https://erfaringskompetanse.no/nettbutikken/makt-trussel-mening-rammeverket/