Forskrivningsrett til flere kan løse fastlegekrisa

ALMENNLEGETJENESTEN i kommunene er omfattet av en rekke tjenester, der fastlegen utfører de fleste av disse. Det er registrert over 200.000 personer uten fastlege, og kommunene vet ikke hvordan de skal bedre problemet. Nyutdannede leger kvier seg for å etablere eller overta fastlegepraksiser. Slik jeg har forstått fastlegene er løsningen primært å bedre den økonomiske situasjonen, med større tilskudd til etablerte fastleger og listeuavhengige. I tillegg må arbeidsbelastningen reduseres med et lavere «knekkpunkt», og dermed en listereduksjon. Dette vil kunne stimulere flere leger til å søke fastlegeavtaler.

I Helsepersonellkommisjonens rapport, oppgis oppgavedeling (oppgaveforskyvning, oppgaveglidning, overføring av oppgaver) som en sentral strategi. Ekspertutvalgets rapport, i «Gjennomgang av allmennlegetjenesten» fra 2023, mener også at «et annet personell i større grad enn i dag kan avlaste fastlegen og utføre oppgaver i stedet for fastlegen». Oppgaveoverføring kan bidra til å forbedre tilgjengeligheten og effektiviteten i helsetjenesten ved å redusere ventetiden for pasientene. Fastlegen vil kunne bruke mer tid til å fokusere på mer komplekse medisinske tilstander. 

MUSKEL- OG SKJELETTLIDELSER utgjør en stor andel av pasientene i helsetjenesten. Kostnaden til behandling av muskel- og skjelettlidelser utgjorde over 255 milliarder kroner i 2019, og er den vanligste årsaken til sykemelding med ca. 30%. Det er den nest vanligste årsaken til uførhet. I 2019 kontaktet 32% av alle nordmenn i alderen 0-74 år allmennlegetjenesten på grunn av tilstander knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Omtrent 20% av fastlegenes konsultasjoner er knyttet til muskel- og skjelettdiagnoser. 

Manuellterapeuter er den yrkesgruppen i det norske helsevesenet som i likhet med fastlegen fungerer som primærkontakt i primærhelsesektoren. Manuellterapeut inngår i kommunenes helsetilbud for innbyggerne, og har offentlig fastsatte takster som inngår i egenandelstaket. I likhet med fastlegen er manuellterapeuter ansvarlig for utredning, henvisning til spesialisthelsetjenten og sykemelding av pasienter med muskel- og skjelettplager. Den eneste rettigheten som avviker fra fastlegens er retten til å rekvirere aktuelle medikamenter for behandlingen av muskel- og skjelettplager.

MANUELLTERAPEUTER HAR en omfattende kunnskap innen muskel- og skjelettlidelser, og er ofte i en god posisjon til å vurdere pasientens behov for smertestillende og/ eller betennelsesdempende medisin. Manuellterapeuter kan gi smertelindring gjennom manuell behandling, men noen tilfeller kan kreve medisiner for å effektivt håndtere smerte. Bruken av smertestillende og betennelsesdempende medisin er sentral i behandlingen av en rekke muskel- og skjelettlidelser. Slik ordningen er i dag må pasienten konsultere fastlegen, ofte i tillegg til en konsultasjon hos manuellterapeut, for å få resept. Dette oppleves som tungvint for pasienten, utsetter oppstart av adekvat behandling, og er samfunnsmessig uøkonomisk.

I Australia, Canada, Nederland, New Zealand og USA har høyt spesialiserte sykepleiere (nurse practitioners) full, eller nærmest full, forskrivningsrett. I England har fysioterapeuter med tilleggsutdanning full forskrivningsrett. I Sverige, Danmark og Finland gis en begrenset forskrivningsrett til alle sykepleiere som gjennomfører tilleggsutdanning. I Norge har jordmor og helsesykepleier forskrivningsrett til prevensjonsmidler. Tannleger og tannpleiere har en begrenset forskrivningsrett. Å gi manuellterapeuter forskrivningsrett til medikamenter relevant for behandling av muskelskjekjettlidelser kan derfor være svært arbeidsbesparende for fastlegen. 

VED Å GI manuellterapeuter rett til å skrive ut resepter kan ventetiden for pasienten reduseres, slik at de raskere får tilgang til nødvendig smertelindring. Å få nødvendige medisiner raskt, kan øke pasienttilfredsheten og opplevelsen av omsorg fra helsetjenestene. Resursene i helsevesenet vil kunne optimaliseresast ved at legen avlastes og kan bruke mer tid til å fokusere på andre medisinske problemsstillinger. 

Det er mange manuellterapeuter som ikke har kommunal driftsavtale, og som derfor driver privat praksis. Derfor er det mulig å øke tilbudet om manuellterapi i kommunene. Det vil være en økonomisk gunstig løsning for kommunene å inngå driftsavtale med flere manuellterapeuter. I en undersøkelse fra Oslo Economics på bestilling fra Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor konkluderes det med at «Våre analyser viser at manuellterapeuter i snitt behandler flere pasienter per behandler per år, og at manuellterapeuter i gjennomsnitt har kortere behandlingsforløp enn de andre praksistypene. Fysioterapeutene har likevel lavest kostnad knyttet til refusjoner og egenandeler per behandlingsforløp. Inkluderer vi kommunalt driftstilskudd har manuellteraputer lavest, eller omtrent like totalkostnader som fysioterapeutene.»

ET TILTAK som på kort og lang sikt vil kunne avlaste fastlegen, bedre pasienttilfredsheten og gi økonomisk gevinst for både pasienter og samfunnet, vil være å gi manuellterapeuter mulighet til å rekvirere medikamenter for behandling av lidelser i muskelskjelettsystemet.

Ingen bindinger oppgitt, utover innsenders virke som manuellterapeut.