Tilpassing av ICD-kodeverket ga riktigere tall på komplikasjoner

Forskere ved Haukeland universitetssjukehus og Førde sentralsjukehus har i samarbeid med internasjonale forskere vist nytten av å tilpasse ICD-komplikasjonskoder for å få mer korrekte data på komplikasjoner som oppstår på sykehus.

I USA, Australia og Canada skiller ICD-kodingen mellom komplikasjoner som er oppstått i og utenfor sykehus. Men slik ICD-kodeverket brukes i Norge, skilles det ikke mellom når komplikasjonene oppstod.

Dette forteller førsteforfatter av studien, Anette Storesund, som er forsker og intensivsykepleier ved postoperativ seksjon på Haukeland universitetssjukehus. Resultatene er nylig publisert i British Journal of Surgery.

– Vi viser at en enkel, effektiv og kostnadsbesparende metode, ved å tilpasse ICD-10-kodeverket, kan gi oss data som beregner komplikasjoner på sykehus mer nøyaktig enn i dag. Når vi henter ut komplikasjonskoder direkte fra journaler, uten å skille på hva som er ny-oppståtte komplikasjoner i sykehus, får vi en systematisk overestimering av faktiske komplikasjoner som følge av kirurgiske inngrep, sier Anette Storesund til Dagens Medisin.

700 operasjoner
Hun viser til at en bedre tilpassing av ICD-koding for komplikasjoner på sykehus kan gi et godt bilde av komplikasjonsforekomsten, sammenlignet med den mer arbeidskrevende metoden Global Trigger Tool (GTT).

GTT er en standardisert prosedyre for å avdekke pasientskade/komplikasjoner, og metoden brukes i det norske pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7».

I studien er GTT brukt av metode-eksperter for å se på hendelsesforløpet ved 700 tilfeldige operasjoner. I tillegg, ble de samme pasientjournalene gjennomgått av et annet team for å finne journaler med én eller flere ICD-10-komplikasjonskoder, og det ble skilt mellom komplikasjoner som hadde oppstått allerede før innleggelse og komplikasjoner i løpet av sykehusoppholdet.

Signifikant forskjell
Når GTT ble sammenlignet med ICD-10 komplikasjonskoder i journal for finne forekomsten av komplikasjoner, var det samsvar for 68 prosent av journalene.

Når forskerne derimot trakk ut komplikasjoner som ikke var oppstått på sykehus og deretter sammenholdt med GTT, økte samsvaret til 83 prosent, en statistisk signifikant forskjell.

Det betyr i praksis at hvis det bare brukes data innhentet fra journal, ut ifra GTT og ICD-10-koder – uten å trekke ut komplikasjoner som allerede hadde oppstått før sykehusinnleggelsen – vil forekomsten av nyoppståtte sykehuskomplikasjoner være høyere enn det som er reelt.

– Det er viktig å kunne skille på nye og tidligere komplikasjoner for å få mer korrekte opplysninger om de komplikasjonene som oppstår i sykehus – og dermed forebygge komplikasjoner. Vi bruker mye ressurser allerede på forebygging, men en tilpasning av ICD-kodingen kan bidra til et mer målrettet arbeid hvor ressursene brukes der det er aller mest å hente, sier Storesund.

Elektronisk markering
Hun viser til at det er mulig å gjøre en elektronisk markering i ICD-kodingen, for eksempel ved en hake eller et flagg, og slike markeringer trenger ikke begrenses til bare komplikasjoner.

– Hva kreves av ressurser for å få dette til?

– For at det skal gi noen verdi bør en tilpassing av ICD-kodingen gjøres på et nasjonalt nivå. Nå arbeides det med en norsk versjon av den nye ICD-11-versjonen, og her bør det være mulig å få inn en tilpasning. Men vi har ikke i studien vår sett noe på hvordan dette skal gjøres og hva det vil kreve, svarer Storesund.

Den tverrfaglige gruppen i prosjektet har samarbeidet over flere år med forskere i London og Amsterdam. Studien er en del av doktorgradsarbeidet til Storesund.

Prosjektet er finansiert av Pasientsikkerhetsprogrammet til Helse Vest og Norsk Sykepleierforbund.