Foto:
Tilfeldigheter kan forklare arvelig sykdom
Tilfeldigheter avgjør om det er genkopien du har arvet fra mor eller fra far som brukes i cellene dine. Dette kan forklare hvordan arvelige sykdommer bare oppstår hos noen individer.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
En ny studie fra Karolinska Institutet viser at tilfeldigheter spiller en større rolle enn man tidligere har trodd når det gjelder arvelige sykdommer.
Arvelig sykdom kan oppstå hos enkelte individer, selv om de har samme genkopi som friske slektninger. Hvert gen i kroppen finnes nemlig i to varianter, en som er nedarvet fra mor og en fra far.
Tilfeldig valgt
Den nye forskningen viser at det ofte bare er én, tilfeldig valgt genkopi som er aktiv i hver celle. Hvilken genkopi som er aktiv kan dessuten forandres over tid.
Dette kan for eksempel forklare hvorfor eneggede tvillinger ikke er helt identiske, selv om de har nesten identisk gensammensetning.
Annonse kun for helsepersonell
Mange sykdommer har også vært vanskelig å forklare, siden de bare slår ut hos noen av risikopasientene. Trolig er det tilfeldighetene som gjør at genvariantene som leder til sykdom aktiveres hos noen, mens andre genvarianter aktiveres hos de som holder seg friske.
Ny metode
Tidligere har man ment at begge genkopiene, fra mor og fra far, brukes i like høy grad i cellene.
- Vi har utviklet en ny metode som gjør det mulig å analysere genenes aktivitet i de enkelte cellene, sier Rickard Sandberg, leder for forskningen, til Karolinska Institutet. Ludwiginstitutet för cancerforskning har også deltatt i forskningen.
Forskningen er publisert i Science.
