Svenske først i verden med robotarm
I fjor fikk Magnus operert på en tankestyrt armprotese. Både pasienten og forskerne er begeistret over hvor godt den fungerer.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I 2013 ble den svenske pasienten først i verden til å ta i bruk en tankestyrt armprotese, etter at han noen år tidligere måtte amputere høyrearmen på grunn av en tumorsykdom.
Halvannet år etter operasjonen publiseres de positive resultatene med armprotesen i Science Translational Medicine.
– Jeg har helt klart fått et bedre liv. Jeg kan jobbe heltid som lastebilsjåfør uten problem. Den nye protesen kjennes om en ordentlig arm, og jeg har ikke behov for å ta den bort slik jeg gjorde med tidligere proteser, sier Magnus, som ikke ønsker å oppgi sitt etternavn, til svenske Dagens Medicin.
Fungerer i hverdagen
Den nye protesen er utviklet av forskere ved Chalmers tekniska högskola og Sahlgrenska universitetssjukhuset i Göteborg.
– Når vi forankrer protesen i benet får vi en bedre kobling mellom armstumpen og protesen, sammenlignet med tradisjonelle proteser. Vi trenger ikke ta hensyn til svetting og værforhold. Vi kan også ha elektroder som sender muskelsignaler til protesen inne i muskelen i stedet for utenfor huden, som gjør at vi kan få mye sterkere signaler og bedre styresett, sier professor Richard Brånemark, en av forskerne bak studien.
Han har samarbeidet med Max Ortiz-Catalan som bidro til å utvikle styringen av protesen.
– Sammenlignet med andre forskere på dette området, er vi de første til å vise at en tankestyrt robothånd kan arbeide utenfor laboratoriet i hverdagen, sier Max Ortiz-Catalan.
Neste steg: følelse
Forskerne har også eksperimentert med å gi følelse til den nye protesehånden i laboratoriet. Ved å sende elektriske signaler til nerver inne i armstumpen har Magnus fått inntrykk av å ha følelse i fingertuppene.
– Det er foreløpig ingen naturlig følelse, understreker forskerne, som arbeider med å videreutvikle teknikken i samarbeid med en forskergruppe på Case Western University i Cleveland, USA.