Så endringer i hjernen etter musikk-trening

Det fremgår av en norsk studie som har undersøkt effekten av å lære å spille piano for hodeskadepasienter med kognitive vansker, som problemer med oppmerksomhet og hukommelse.

På Nevrodagene tirsdag la nevrolog Geir Olve Skeie frem resultatene fra en studie han er medforfatter av. Førsteforfatter av studien er Berit Marie Dykesteen Vik.

Studien inkluderer åtte pasienter med lett til middels traumatisk hodeskade og som hadde kognitive vansker etter to år med stabil tilstand etter hodeskaden.

Kontrollgruppene bestod av en gruppe på 11 friske personer som fikk musikktrening og en gruppe på 12 friske som ikke fikk noen intervensjon.

Hjernens plastisitet
I pasientgruppen ble det sett treningsinduserte nevroplastiske endringer i orbitofrontal cortex, et område i hjernen som er involvert i eksekutive funksjoner (viktige for fungering i hverdagen), sosial kognisjon og emosjonell regulering.

Resultatene fra funksjonell MR stemte godt overens med nevropsykologiske tester, som viste klar bedring på nevropsykologisk test (CVLT) som måler verbal innlæring og hukommelse.

Den økte aktivitet i orbitofrontal cortex viste at pasientene kom opp på samme, normaliserte nivå som hos friske som ikke hadde trent på piano.

– At vi så endringer i aktiviteten i dette området av hjernen var veldig spennende, sa Geir Olve Skeie.

Vanskelig rehabilitering
Han påpekte at kognitiv rehabilitering i stabil fase er vanskelig, og at det er sett større effekt ved trening som krever sammensatte oppgaver som aktiviserer flere deler av hjernen. En slik trening kan være å spille et instrument selv – fremfor bare å lytte til musikk.

– Musikk-trening burde være et godt verktøy i kognitiv rehabilitering, mener Skeie, som er pianist, professor ved Griegakademiets senter for musikkterapiforsking og overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

På spørsmål fra Dagens Medisin om resultatene kan overføres til andre pasientgrupper, svarer Skeie:

– Det er mye som er likt.

Også nevrologene lurte på hvilken nytte slik trening kan ha for andre nevrologiske pasienter, som MS-pasienter.

– Jeg tror det kan ha en effekt, og det er gjort en del forskning på slagpasienter, sa Skeie.

MR før og etter
Pasientene og den ene kontrollgruppen fikk en halv time pianoundervisning to ganger i uken i åtte uker. Målet var å lære noter, spille med begge hender og lære seg 20 enkle stykker for nybegynnere. Egentreningen skulle utgjøre minst 15 minutter hver dag.

Det ble gjennomført ulike nevropsykologiske tester og tatt vanlig MR og funksjonell MR (fMRI) før pianotreningen og etterpå.

Det var bedring av kognitiv ytelse hos både pasienter og i kontrollgruppen som hadde spilt piano.

Pasientene ble testet relativt kort tid etter avsluttet piano-trening og deretter et halvt år senere.

– Effekten så ut til å holde seg ganske godt, fortalte Skeie.

Tilbake i jobb
Før intervensjonen var 2 av 7 pasienter delvis i jobb. Etter intervensjonen kunne 6 av 7 gå tilbake til jobb eller studier.

– Dette resultatet var vi veldig imponert over og viser at musikktrening kan ha en praktisk nytteverdi.

Alle pasientene rapporterte om subjektiv bedring, med mindre hodepine, mindre fatigue og bedre utholdenhet etter åtte uker med pianotrening. Seks av syv rapporterte om bedre kognitiv funksjon.

I abstraktet konkluderer artikkelforfatterne med at det trolig er en årsakssammenheng mellom musikk-trening og reorganisering av neurale nettverk som fremmer kognitive prestasjoner.