Planlegger fire MS-studier

BERGEN: Nylig åpnet det nye forsk-ningssenteret Neuro-SysMed i Bergen. Senteret er det første senteret for klinisk behandlingsforskning og har mottatt hele 160 millioner kroner fra Forskningsrådet, fordelt over en åtteårsperiode. Senteret skal fokusere på multippel sklerose (MS) og nevrodegenerative sykdommer som amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Parkinsons og demens.

Under åpningsseminaret i Bergen presenterte direktør Kjell-Morten Myhr de første MS-studiene som det nye forskningssenteret for kliniske behandlingsstudier skal drifte innen MS. Myhr fortalte at de sikter på å starte opp fire MS-studier ved det nye forsk-ningssenteret.

Blant studiene senteret starter opp, er en randomisert sammenligningsstudie for rituksimab og okrelizumab (Ocrevus), en oppfølgingsstudie av forlenget doseintervall med rituksimab og to ulike stamcellestudier.

400 på rituksimab
To av de planlagte studiene tar utgangspunkt i bruken av off label-legemidler for MS-pasienter.

– Vi har nå over 400 pasienter som mottar rituksimab, sa UiB-professor og overlege Kjell-Morten Myhr ved Haukeland universitetssjukehus da han presenterte de fire studiene.

Myhr viste frem en gjennomgang av oppfølgingsdata på 366 pasienter på rituksimab.

– I løpet av det første året var det 87,2 prosent som etter MR var uten nye MS-flekker de første seks månedene, og 93,2 var uten de neste seks månedene. Sammenligner vi dette med resultatene i okrelizumab-studiene, hvor om lag 61 prosent var uten nye flekker de første to årene, er vi omtrent på samme nivå. I denne åpne observasjonsstudien fant vi en årlig sykdomsattakkrate på 0,07 det første året, sammenlignet med okrelizumab-studiene som rapporterte tilsvarende rate på 0,16 over to år.

Likeverdig?
På grunn av antatt likhet i effekt skal de derfor sammenligne off label-medikamentet rituksimab med legemiddelet okrelizumab, som har markedsføringstillatelse for MS.

– Ocrevus-studien har et såkalt non inferiority-design. Den undersøker om rituksimab er likeverdig med okrelizumab. Dersom det er slik, kan vi bruke rituksimab som B-celleterapi. Hvis den ikke viser seg å være likeverdig, må vi selvfølgelig bruke okrelizumab, sier Myhr.

For at studien skal være mulig å gjennomføre, må Beslutningsforum godkjenne okrelizumab for bruk i det offentlige helsevesenet. Myhr håper at legemiddelet snart blir tilgjengelig, enten via studier eller som et vanlig legemiddelvalg.

Forlenget doseintervall
Én av de andre MS-studiene som skal i gang ved det nye forskningssenteret, er en studie på forlenget doseintervall ved behandling med rituksimab.

– Studien med forlenget doseintervall går ut på at immunsystem påvirkes av lengre rituksimab-behandling. Vi tror at etter en viss tid ved behandling kan man forlenge doseintervallet og i noen tilfeller stoppe behandlingen. Dette kan muligens redusere risikoen for infeksjoner og komplikasjoner på lang sikt.

Myhr forteller at de trenger å finne markører for hvilke pasienter det er trygt å stoppe behandling med immunmodulerende medisiner som rituksimab. – Foreløpig har vi ikke gode slike markører til bruk i klinisk praksis. Selv om pasientene ser ut til ikke å ha behov for medisin, kan sykdommen blusse opp dersom man tar vekk medisinen. Dette er en fare for pasientene, forklarer han.

To stamcellestudier
Myhr forklarer at senteret planlegger også en studie på mesenchymal stamcelletransplantasjon for pasienter med primær progressiv MS. – Målet med denne formen for stamcelletransplantasjon er å undersøke om dette kan reparere skader som har oppstått, bidra til remylinesering og reparere akson-skade.

RAM-MS, den såkalte stamcellestudien, inkluderes også i det nye forskningssenteret.

– Denne studien forsøker å «re-starte» immunsystemet for pasientene slik at det ikke angriper hjernen og gir nye MS-skader, sier Myhr.

– Spørsmål om B-celleterapier er viktigst

Overlege og UIO-professor Trygve Holmøy ved Akershus universitetssykehus (Ahus) mener det viktigste spørsmålet innenfor B-celleterapi dreier seg om hvordan man skal gi livslang behandling.

Holmøy sa i sitt innlegg under åpningsseminaret for Neuro-SysMed at han tror det nyetablerte forskningssenteret vil få en viktig rolle i arbeidet med å vekke entusiasme ved flere nevrologiske avdelinger for å delta i studier – og avdekke hvordan man skal behandle MS bedre.

– Hvordan skal en livslang behandling med B-celleterapier utføres? Dette er virkelig det viktigste spørsmålet – ikke hvilket medikament som er det mest effektive, fastslår han

Holmøy viste til at flere av de nye immunmodulerende behandlingene er utfordrende fordi de – på lang sikt – gir økt risiko for infeksjoner hos pasientene når man svekker immunsystemet gradvis.

– Jeg ser for meg at man gir behandlingen intensivt over få år. Deretter trapper man ned dosene, eller man øker intervallet mellom dosene. I tillegg må vi systematisk se på hva det er som gir tilstrekkelig sykdomskontroll og en god balanse mellom sykdom og bivirkninger.

Holmøy viser til at man har erfaringer med å gi livslang immunmodulerende behandling for andre sykdomsgrupper, men at man ikke har forsket på dette ved MS.

– Jeg tror det kan bli en utfordring for dem som har fått høyeffektiv behandling tidlig, dersom man ikke gjør noe for å justere dosene, sier han.

Interessekonflikter: Kjell-Morten Myhr har koordinert utprøving av ocrelizumab på MS pasienter i Norge, og har ellers deltatt i utprøving av MS-medisiner i regi av Biogen, Bayer, Merck, Novartis, Roche, og Teva. Myhr har mottatt forskningsstøtte fra Biogen og Novartis, og ellers mottatt foredragshonorar fra de fleste legemiddelselskap som utvikler MS-legemidler.

Trygve Holmøy har mottatt foredragshonorar og forskningsstøtte fra de fleste legemiddelselskap som utvikler MS-legemidler.