Millionstøtte til primærhelse-forskning

Forskningsrådet deler ut én milliard kroner til infrastruktur knyttet til forskning, og denne uken ble det klart hvilke prosjekter som har sluppet gjennom nåløyet. Til sammen 19 prosjekter får støtte, og fire av disse er på helsefeltet.

Universitetet i Bergen får støtte til å koordinere et nasjonalt prosjekt som skal gjøre forskning på primærhelsetjenesten enklere for både forskere og fastleger. Prosjektet er et samarbeid mellom Uni Research, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge og NTNU.

– Det er altfor lite forskning både på innhold og utvikling av fastlegetjenesten, sier prosjektleder og professor ved Institutt for global helse- og samfunnsmedisin, Guri Rørtveit.

Søkt om 107 millioner
Forskerne har søkt om 107 millioner kroner, og skal nå inn kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet.

Målet med prosjektet er å etablere enheter i landets fire regioner med vitenskapelige ledere og assistenter, som blant annet skal bistå legekontorene i kontakten med forskerne. Dette skal gjøre det enklere å rekruttere flere pasienter fra primærhelsetjenesten til kliniske studier.

– Tilbakemeldingen fra fastlegene i dag er at de bruker mye mer tid enn de blir forespeilet når forskere rekrutterer dem til prosjekter, forteller Rørtveit.

Les også: Ny database skal gi starthjelp til forskere

– Dugnadsbasert
Rørtveit har selv mange års erfaring både som fastlege og som forsker på primærhelsetjenesten, og har tydelig merket behovet for et slikt nettverk. Slik forskningen på primærhelsetjenesten foregår i dag, er den basert på godvilje og dugnad fra fastlegenes side, ifølge Rørtveit.

– Måten forskningen på primærhelsetjenesten har vært organisert i dag kan sammenlignes med å bygge opp et forskningslaboratorium og så rive det ned igjen etter hvert prosjekt. Denne nye infrastrukturen tar sikte på å profesjonalisere forskning på sykdommer som fastlegene bruker mye tid på, sier Rørtveit.

Fastleger er spesielt viktige i behandlingen av pasienter med ulike kroniske lidelser, som diabetes, KOLS, ulike hjertelidelser og kreftlidelser.  En ny IT-plattform skal gjøre det enklere for fastlegen å koble pasienter til aktuelle studier.

Disse tre andre helseprosjektene får også støtte, melder Forskningsrådet:

• Norwegian Mulecular Imagining Infrastructure skal oppgradere sitt utstyr for å kunne benytte bildedannende teknologier i dyremodeller. Infrastrukturen har tre noder, spesialisert på områdene kreft, hjertekar og nevrovitenskap, og skal brukes til forskning for å forstå sykdomsmekanismer og utvikle nye behandlingsmetoder.
  
• Den bredeste og mest brukte infrastrukturen innenfor biologi, helse og medisin – Elixir – skal også oppraderes. Elixir inneholder store mengder biologiske og medisinske data som nå vil bli mer tilgjengelige og som vil kunne kobles på nye måter. Dette vil ha stor betydning blant annet for forskning innenfor persontilpasset medisin.
  
• Infrastrukturen Access kobler livsløpsdata fra to store studier om livsløp, aldring, generasjon og kjønn, som inngår i FNs forskningsprogram om generasjoner og likestilling. Med oppgraderingen vil databasen kobles til registerdata fra perioden 2002 til 2022. Databasen skal bli mer tilgjengelig for brukere innenfor helse- og omsorgsforvaltningen, næringsliv og forskere.