Mener denne faktoren kan være avgjørende for når pasienten er tilbake i jobb

Forsker og psykologspesialist Ragne G. H. Gjengedal er enhetsleder for Poliklinikken Raskere tilbake ved Diakonhjemmet sykehus, og er førsteforfatter av en studie som har målt pasientenes egen tro på at de vil komme tilbake til jobb – altså mestringstro.

Studien omfatter data fra 626 pasienter med angst og depresjon som av fastlegen sin ble henvist til Raskere-tilbake-poliklinikken. Cirka halvparten av pasientene var sykmeldt – fordelt på like mange i full sykmelding og i gradert sykmelding.

Utposten omtalte studien først i Norge.

Dette øker sannsynligheten
Primærendepunktet var 100 prosent retur til arbeid. Lav mestringstro både før og etter behandling var signifikant forbundet med høyere sannsynlighet for ikke å være tilbake i full jobb tre, seks og tolv måneder etter terapistart.

En høy mestringstro blant dem som fortsatt var fullt sykmeldt etter behandling, økte sannsynligheten for å komme tilbake i full jobb, sammenlignet med pasienter med lav skår.

I studien har forskerne validert spørreskjemaet Return-to-Work Self-Efficacy Questionnaire (RTW-SE), som kartlegger pasientens mestringstro. Det er første gang dette spørreskjemaet er validert i Norge på denne pasientgruppen.

– Spørreskjemaet kartlegger pasientenes egen vurdering av om de kommer til å mestre både sine psykiske plager og sine arbeidsoppgaver når de er tilbake i jobb. Skjemaet er også et godt mål for hvorvidt pasienter som jobber mens de er syke mestrer symptomer og jobben, sier Gjengedal til Dagens Medisin, og legger til:

– Internasjonal forskning viser at dette skjemaet er en robust predikator, det vil si at skårer kan predikere sannsynlighet for at pasienten kommer tilbake i jobb. Vi finner også at vår norske oversettelse har god kvalitet og at det predikerer om pasienter kommer tilbake i jobb et helt år etter behandling.

Peker på signifikante forskjeller
Gjengedal forteller videre at pasientene ut skjemaet før og etter behandling, og at resultatet fra studien indikerer at dette er et godt mål på effekten av behandling.

– Det er svært viktig for oss å finne gode mål som viser hvem som har effekt av behandling også med tanke på tilknytning til arbeid og å identifisere sårbare grupper som er i risiko for å falle helt ut av arbeidslivet. Dette gjør at vi kan tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient. 

Mestringstroen var høyere hos delvis sykmeldte enn hos fullt sykmeldte. Mye symptomer på angst og depresjon var forbundet med lavere mestringstro. I behandlingsgruppen økte mestringstro signifikant, sammenlignet med ventelistegruppen.

– Skjemaet skal måle både pasientens tro når det gjelder å mestre depresjon og angst og arbeidsoppgaver. Det er signifikante forskjeller mellom pasienter som er gradert og fullt sykemeldt, forklarer Gjengedal.

– Dette viser at skjemaet fanger opp viktige nyanser hos pasienter som vi terapeuter må analysere videre for å tilrettelegge behandling mest mulig også med tanke på retur til arbeid. 

Stiller sentrale spørsmål
Det legges også til grunn at gradert sykemelding er også en viktig intervensjon i jobbfokusert behandling, fordi da kan terapeuten og pasienten jobbe med å utfordre tema knyttet til symptom og arbeidsoppgaver.

Avslutningsvis stiller Gjengedal seg følgende spørsmål:

Kan god behandling kanskje øke pasientens mestringstro på begge områder? Kanskje den graderte sykemeldingen gir en mulighet for å jobbe med tematikk knyttet til jobb i større grad enn ved full sykemelding?

– Dette er viktige spørsmål som vi må forske mer på for å få svar slik at vi kan gi bedre behandling.

– Vi vet også at mange pasienter som er friske etter depresjon vil få tilbakefall. Vi er derfor opptatt av å utvikle behandlingstilbudet slik at det også kan forebygge tilbakefall. Styrking av funksjon både i familieliv og arbeid kan være en nøkkelfaktor for å forebygge tilbakefall, og dette må vi derfor undersøke ved systematisk forskning

Poliklinikken Raskere tilbake er en enhet på Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjem-met. Den har nå skiftet navn til Poliklinikk psykiske helse og arbeid. Her behandles ca. 800 pasienter med moderat depresjon og angstlidelser i løpet av et år. Pasienter har ofte komorbide lidelser. Mange beskriver at psykiske plager fører til betydelig funksjonsfall i arbeid eller utdanning. Pasientene er enten i risiko for sykemelding eller er sykemeldt.