Krever mer fokus på muskel og skjelett: – En liten «slap in the face»

I Norge oppsøker en tredel av de med nakkesmerter henholdsvis fastlege, fysioterapeut eller kiropraktor. Tall viser at omtrent halvparten av landets fastleger ofte foreskriver ibuprofen (ibux), selv om denne medisinen mangler vitenskapelig evidens.

Det kommer frem i en nylig publisert randomisert, placebo-kontrollert, multisenterstudie som undersøkte effekten av NSAIDs for akutt nakkesmerter og fant ingen signifikant overlegenhet for 400 mg ibuprofen pluss 100 mg koffein, eller 400 mg ibuprofen alene over placebo.

LES OGSÅ: Hvorfor svikter vi muskel- og skjelettpasientene?

– Sjokkerende høyt
Men selv om farmakologiske tiltak har begrenset effekt så får Dagens Medisin opplyst at bare åtte prosent av fastleger henviser disse pasientene til manuell behandling, trolig på grunn av frykt for komplikasjoner forbundet med nakkemanipulasjon og begrenset vitenskapelig evidens for effekt.

– Vi startet arbeidet med oversiktsartikkelen i 2020, da fikk vi god hjelp av bibliotekaren på Ahus, og sammen fant vi litt over 2000 artikler på temaet. Vi fjernet ikke-relevante artikler fortløpende og endte opp med seks artikler som oppfylte kriteriene våre – som er akutte nakkesmerter innen de siste seks uker, dette er også den internasjonale definisjonen av akutt, forteller en av forfatterne bak studien, Aleksander Chaibi, som til daglig jobber ved Atlasklinikken.

Han har blant annet erfaring som kiropraktor, fysioterapeut og som doktorgradsstipendiat. Studien er blitt publisert i anerkjente Journal Of Clinical Medicine, og også omtalt i Tidsskriftet.

– Jeg hadde forventet, når vi ikke begrenset til profesjon, at vi ville finne mange flere studier. Men av de seks vi fant, var det en enorm effektstørrelse på smertereduksjon. Litt sjokkerende høy, og da blir det naturlig å spørre seg om hvorfor det er sånn. Da fant vi ut at det eksisterte en hel del metodesvakheter, så disse ble naturligvis rapportert i originalartikkelen og resultatene ble oppfordret å tolkes med forsiktighet.

Placebo var vel så bra
Chaibi forteller at som forskere, følte han og teamet at det var viktig å få tettet disse svakhetene, og designe studier som er metodiske sterke, optimale for spørsmålene som ønskes besvart, ut fra den kunnskapen vi sitter på i dag.

– Forskning er litt som å flytte et fjell en millimeter, det er ingen som kan endre klinisk praksis over natten, endring krever tålmodighet og nøyaktighet. Litt som sjakk, mener Chaibi.

I samme studie så de også litt på effekten av betennelsesdempende medikament, ibuprofen (Ibux), og de kom ikke frem til at evidensen var overbevisende.

– Vi så at placebo-effekten på disse studiene er vel så bra. Grunnen til at omtrent 50 prosent av fastleger ofte skriver ut betennelsesdempende er ikke kjent, men noe av grunnen er nok mangel av kunnskap omkring effekt, og som fastlege har man kanskje heller ikke noe annet behandlingsalternativ.

– Dette kan skape problemer
Forskeren sier videre at mangel på kunnskap, og kanskje litt lite nysgjerrighet innenfor muskel- og skjellettfeltet er faktorer som kan ha ført til at situasjonen er som den er i dag.

Nesten en tredel av alle fastlege-konsultasjoner handler om muskel og skjelett, og Chaibi mener man står igjen med to muligheter når det er så store begrensinger innenfor farmakologisk behandling:

– Kjøre gjennom i offentlig system for utredning, og det andre alternativet er å få en pille. Alternativt kan man avvente å se, men dette kan skape problemer i forhold til pasienten som har en forventning om svar eller løsning på problemet.

Chaibi understreker at dette ikke handler om å underkjenne råd og veiledning som kommer fra fastlegene – og at dette ofte er viktige og gode råd som ofte gjør nok i den akutte fasen. Han mener dog at manuelle behandlere kan ha en fordel i dette arbeidet ved at de møter pasienten sin over tid, og at de kan veilede pasienten gjennom et bestemt løp.  

Kan avlaste fastlegene
Chaibi understreler at man ikke skal underkjenne råd og veiledning som fastlegene gir:

– Denne oppfølgingen er veldig viktig og ofte kan dette faktisk holde i den akutte fasen. Fastleger er derimot svært presset på tid og mange jobber ofte langt utover en normal 40 timers uke. I motsetning, så kan manuelle behandlere ha en fordel i dette arbeidet ved at de møter pasienten sin over tid og kan veilede pasienten gjennom et bestemt løp.

– Jeg tenker at vi driver med litt opplysningsarbeid. Bivirkningene vi snakker om her er få, milde og forbigående, og det er viktig å avkrefte myter omkring alvorlige bivirkninger, selv om det i løpet av de siste 100 år er blitt rapportert noen få ganger. Det er også en liten «slap in the face» på alle som jobber med muskel- og skjelettforskning; vi må skjerpe oss litt. Vi må designe gode studier. Vi må jobbe ut fra evidensen som foreligger, og da tenker jeg at alle involverte parter vil bli fornøyde.

– Vi ønsker alle det beste for pasienten, og noen ganger vil det være oss på klinikk som kan hjelpe best og hvis ikke, så henviser vi videre. Fastlegene må også forstå at vi er ganske fornuftige, og vi sender de tilbake hvis det er noe som ikke stemmer. Samarbeid er nøkkelen. Det gagner alle! Politikerne blir fornøyde, og fastlegene kan bli avlastet. Det blir fort en tredel mindre jobb å gjøre! Kanskje vi vil se en økning i de åtte prosentene henvisningene fra fastleger i år 2022, det kan være et ambisiøst nyttårsforsett!