Kommer for sent ved hjerneinfarkt

– Får du vondt og tror du har hjerteinfarkt, ringer du 113 med en gang. Snakker du snøvlete eller får lammelser, venter man og ser om det blir bedre. Symptomene på hjerneinfarkt fører vanligvis ikke til smerter. Derfor velger mange en «vente og se»-holdning. Det er ikke bra, sier Kashif Faiz, konstituert avdelingssjef ved Avdeling for akuttmedisin ved Ahus og phd-kandidat ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. 

Faiz understreker hvorfor det er viktig med rask behandling:
– Ved hjerneslag dør det to millioner hjerneceller per minutt. Rask behandling kan gjøre at man kan beholde taleevnen, få  mindre funksjonshemning og klare å bo hjemme. 

I studien ved Ahus fant Faiz at  halvparten av pasientene som fikk hjerninfarkt så det an og så ikke på det som noe alvorlig. Av disse håpet en fjerdedel  at symptomene ville gå tilbake og ventet derfor. 14 prosent ventet til fastlegekontoret åpnet. 

Rammer 15.000
Rundt 15.000 rammes av hjerneslag i Norge hvert år. 70 prosent av de som rammes er over 70 år. Hjerneslag omfatter hjerneinfarkt (85-90 prosent), hjerneblødninger (10-12 prosent) og hjernehinne-blødninger (3-5 prosent) (Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, 2010) . 

De såkalte FAST-tegnene er kjennetegn på hjerneinfarkt. FAST står for face, arms, speech og time. Irish Heart Foundation har laget denne videoen om FAST. Her står det om FAST-regelen på Helsenorge. Det man må være oppmerksom på er endringer i fjeset som hengende munnvik, lammelser i armer eller ben. Personen kan også rammes av språkvansker og få problemer med å finne og forstå ord, eller snakke snøvlete. Det siste punktet handler om tid, om å komme tidsnok.

Bruk av trombolyse
I studien publisert i tidsskriftet Neurological Sciences har Faiz sett på hvor stor andel pasienter med hjerneinfarkt som får behandlingen trombolyse ved Ahus. Trombolyse er en behandling mot hjerneinfarkt som ved hjelp av medisiner bryter ned blodpropper. Behandlingen kan gis intravenøst eller rett i arterien der blodproppen er. I denne studien har man kun sett på intravenøs trombolyse.  Intravenøs trombolyse har vist seg å ha effekt inntil 4,5 timer etter at infarktet skjer (Norske retningslinjer, Helsedirektoratet og Hacke et al, 2008).

 – De fleste bruker for lang tid før man kommer på sykehuset, sier Faiz. 

Pasientene som deltok i studien ble delt i tre grupper; de som kjente til debutpunktet for slaget, de som våknet med symptomer og de som var usikre på når slaget hadde startet. Faiz peker på at for å få behandling med trombolyse, må man kjenne til når slaget startet. 

– Om man sovner til Dagsrevyen og våkner opp med en hengende munnvik, så kan vi regne tiden fra da man sovnet og rekke til sykehuset innen kort tid. Har man sovet hele natten og våkner med symptomene om morgenen, vet man ikke når det startet og det vil ikke være mulig å benytte trombolyse, sier Faiz.  

Tidsfrist på behandling
I studien fikk totalt 7,6 prosent av alle hjerneinfarkt-pasientene denne behandlingen. Blant pasientene som kom til sykehuset innen 3,5 timer, fikk 22 prosent trombolyse. Studien viste at 25 prosent av pasientene kom tidsnok til sykehuset for å få trombolyse. 

For å nå tidsgrensen om behandling innen fire og en halv time, må pasientene helst komme til sykehuset senest tre og en halv time etter slaget oppsto. På sykehuset må man rekke å ta blodprøver og CT for å være sikker på at det er et hjerneinfarkt, før man starter behandling.

– Ikke alvorlig nok
– Vi undersøkte hvorfor de som kom tidsnok, ikke fikk denne behandlingen. Årsaken var ikke kontraindikasjoner som at hvis du er nylig har blitt operert eller bruker visse typer blodfortynnende medikamenter, skal du ikke ha denne behandlingen. I stedet fant vi at de vanlige årsakene til at pasienter ikke får denne behandlingen er at man har få symptomer og legen ikke ser på det som alvorlig nok. 

Trass i få symptomer, mange av dem som ikke fikk trombolyse på grunn av få symptomer trengte likevel oppfølging i etterkant. 

– Andre studier viser at omtrent en tredjedel av disse pasientene ble sendt til et annet sted enn hjemmet etter innleggelsen på sykehuset. 

Nasjonalt mål
Nasjonale retningslinjer anbefaler rask innleggelse på sykehus slik at bruk av trombolyse er mulig. Det er et nasjonalt mål å øke antall pasienter som får trombolysebehandling og bruk av trombolyse er en nasjonal kvalitetsindikator.

Faiz etterlyser mer informasjon ut til folk om symptomene ved hjerneinfarkt, slik at personer som får slag oppsøker hjelp raskere enn i dag. 

– Forskning viser at folk trenger kontinuerlig informasjon over tid for at denne kunnskapen skal bli varig. Informasjon om symptomene kunne for eksempel stått på melkekartongene, foreslår Faiz.