Kognitiv terapi svært effektivt mot tvangslidelser hos barn

Weidle, som jobber ved St. Olavs Hospital, har undersøkt livskvaliteten hos barn med tvangslidelser før og etter at de har fått kognitiv atferdsterapi. 135 barn og unge i alderen sju til 17 år inngikk i studien, som er publisert i European Child and Adolescent Psychiatry .

- Barna hadde før behandling klart redusert livskvalitet sammenlignet med friske barn. Livskvaliteten lå på samme nivå som for eksempel i en studie med barn som har hatt kreft og opplever psykiske senvirkninger, sier Weidle.

Fikk normal livskvalitet
Barna gjennomgikk 14 timer med kognitiv atferdsterapi.

- Hos de som hadde effekt, steg livskvaliteten til samme nivå som i normalbefolkningen av barn og unge, forteller Weidle.

Weidles undersøkelse var del av en nordisk multisenterstudie som viste at 72 prosent av en gruppe på 269 barn med tvangslidelser responderte på behandlingen.

Bedre enn hos voksne
Barna fylte ut et selvrapporteringsskjema, og foreldrene ble bedt om å vurdere barnas livskvalitet før og etter behandlingen.

- Det har ikke tidligere vært gjort tilsvarende studier på barn. Studier på voksne har vist at livskvaliteten etter terapi stiger, men ikke opp til samme nivå som i normalbefolkningen, sier Weidle.

Han mener derfor det er viktig å sette inn tiltak tidlig i forløpet av lidelsen. Studier har vist at tvangslidelser ofte kommer tilbake igjen etter noe tid.

- Dersom man behandler pasienten i ung alder, kan det se ut som om det er større sjanse for at man greier å fjerne symptomene helt, sier Weidle.

Økende doser
I kognitiv atferdsterapi med eksponering utsettes pasientene for stadig større doser av det de frykter mest, og trenes i å holde det ut.

- Barnet lærer at tvangstankene bare er falsk alarm. Når barnet erfarer gang på gang at den fryktede katastrofen ikke inntreffer, forandres tankesettet. Dette skjer gradvis og på pasientens premisser, forklarer Weidle.

Ca 2 prosent har diagnosen
Barn med tvangslidelser har oftest både tvangshandlinger og tvangstanker. Én- to prosent av alle barn lider av dette.

Diagnosen forutsetter at barna bruker minst én time hver dag på unødvendige tanker eller handlinger som følge av tvangslidelsen, eller at de har funksjonssvikt- for eksempel ikke greier å gå på skolen eller unngår å delta i aktiviteter.

- Vanlige typer tvangslidelser er vasking- frykt for bakterier, og overdreven sjekking- for eksempel om døra er låst. Andre er opptatt av symmetri, at ting må ligge riktig, og noen er svært redde for å si eller gjøre noe feil, sier Weidle.