– Kan føre til at vi må omdefinere evidensbasert medisin

UNIVERSITETETS AULA/OSLO: «Hvis det ikke var for de store individuelle forskjellene mellom mennesker, kunne medisinen like gjerne vært vitenskap og ikke kunst».

Med dette over 120 år gamle sitatet fra Sir William Osler, omtalt som den moderne medisinens far, innledet UiO-professor Kjetil Taskén sitt foredrag torsdag på Oslo Life Science Conference 2017.

Taskén, som er leder av Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) og for øvrig prisvinner av Kong Olav Vs kreftforskningspris i fjor, skapte munterhet i en fullsatt Universitetets aula.

Litt over hundre år etter uttalelsen fra Sir William Osler, i februar 2001, ble The Human Genome Project publisert i Nature og Science.

– Da sa man at kartleggingen av det menneskelige genomet ville ha en umiddelbar effekt på helse. Men det skjedde ikke, sa Tasken.

– Før vi kan dra nytte av denne kunnskapen, må vi forstå ulikheten mellom menneskene. Vi må vite hva som er variasjonsbredden før vi blir i stand til å skille det normale fra det syke.

Nålen i høytstakkene
Det å finne den rette medisinen for hver enkelt kreftpasient, blant de mange hundre ulike tilgjengelige kreftmedisinen er svært krevende, konstaterte Taskén.

– Det er som å lete etter nålen i to høystakker.

Kreftforskeren er opptatt av at kunnskapen om persontilpasset medisin vil utfordre den rådende oppfatningen av hva evidensbasert medisin er:

– Persontilpasset medisin kan føre til at vi må omdefinere begrepet evidensbasert medisin. Ikke bare vil det være mulig å finne ut om en behandling er effektiv, men vi vil også kunne avklare hvem som ikke vil ha effekt av behandlingen, sa Taskén.

– Persontilpasset medisin utfordrer sykdomsklassifiseringen, diagnosesystemene og evidensbasert medisin.