Færre symptomer blant langtidssykmeldte over ett år

– Det virker som om de som har vært sykmeldt lenger har mindre symptomplager i forhold til angst, depresjon og utmattelse. Det er et overraskende funn, sier Henrik Børsting Jacobsen, psykolog og forsker ved Hysnes Helsefort og nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser ved St.Olavs hospital. 

Studien ble publisert i Scandinavian Jornal of Occupational Therapy i midten av oktober og er finansiert av Helse Midt-Norge.

Spurte 181 pasienter
181 pasienter ved Hysnes Helsefort har deltatt i studien ved å svare på spørreskjema idet de kom til fortet i 2012. Helsefortet er et rehabiliteringssenter for personer som ønsker å komme tilbake i arbeid. Personer som er sykmeldt utover åtte uker med muskel-  og skjelettplager eller lettere psykiske plager, henvises til senteret. 

Deltakerne i studien ble delt i to grupper, ettersom de hadde vært sykemeldt over eller under ett år. Funnene viser at begge gruppene har plager, men de som hadde vært syke lengst meldte om færre medisinske og psykologiske symptomer. 

Søvnproblemer og sosiale problemer
– Samtidig ser vi at de langtidssykmeldte med varighet over ett år har større søvnproblemer og mer problemer med forholdet til tidligere arbeidsplass, kolleger og familie. 

Han forklarer at det å være sykmeldt over tid kanskje kan slite på personene som står nær den sykmeldte, og kan dermed blant annet skape sosiale problemer. 

Etterspør kunnskap
– Det er viktig å få økt kunnskap om hva som preger de som forblir på ytelser på tross av et klart økonomisk tap. Etter hva vi kjenner til er det ikke gjort en så grundig kartlegging av disse to gruppene tidligere som det vi har gjort her.

De personene som hadde vært sykmeldt under ett år hadde flere symptomplager på angst, depresjon og utmattelse, mens denne gruppen hadde mindre sosiale plager. 

Jacobsen mener varigheten på sykefraværet nå fremover bør vektlegges når personer skal få oppfølging og behandling for å komme tilbake i jobb. 

– Kan lengden på sykefravær være en fornuftig ting å skreddersy behandling etter? Ja, resultatene i denne studien kan tyde på det. 

Ett-års-skillet
Årsaken til at forskerne valgte å skille mellom sykmeldte over og under ett år, er at det i Norge går et naturlig skille ved ett år når det gjelder sykmelding. Hvis du er sykmeldt inntil ett år, får du sykelønn. Når du har passert ett år er det over til arbeids - og avklaringspenger og du får utbetalt kun 66 prosent av den opprinnelige sykelønnen. 

– Hvis man har fullt opptjente rettigheter får man hundre prosent lønn i sykmeldingsperioden, men så faller man en tredjedel ned i lønn når det har gått ett år. Da har man også en ytre motivasjon for å komme tilbake i jobb ved ettårs-tidspunktet, sier Jacobsen. Han og kollegene ønsket å se om dette hadde noen innvirkning på de sykmeldte. 

Deltakerne har svart på 386 spørsmål i validerte spørreskjema om hvordan de hadde det akkurat den dagen. 

– Studien er et øyeblikksbilde og har sine metodiske svakheter ved at det er en selektert gruppe som har svart, men funnene våre gir en indikasjon på noe som er veldig interessant, sier Jacobsen. 

Syk uten å være medisinsk syk
Han peker på at det er vanlig å tenke at man først og fremst må være medisinsk syk for å være sykmeldt, men at dette nødvendigvis ikke stemmer med funnene i denne studien. 

– Vi velger naturlig nok å ha mye fokus på medisinske faktorer når gjelder videreføring av en sykmelding. Likevel, vi ser i denne studien at de langtidssykmeldte forteller at de har mindre plagsomme psykologiske og medisinske symptomer enn de som har vært sykemeldt kortere, men at det heller er større søvnproblemer og sosiale problemer som preger denne gruppen. 

Ønsker helhets-tenkning
Jacobsen foreslår at det må fokuseres sterkere på helheten for å forebygge at personer skal komme tilbake til arbeidslivet etter lang tids sykmelding. 

– Man bør skreddersy tilbud på arbeidsplassen, ta inn familie, kolleger og venner som er viktige i livet til den sykemeldte, diskutere og finne ut hvor skoen trykker. Arbeid, det sosiale og det medisinske må gå hånd i hånd.  I rehabiliteringsinstitusjonene ser vi nå også nå en klar tendens til at man går bort fra å bare ha fokus på biomedisinske faktorer.