Barn med angst opplever sterke somatiske symptomer

Barn med angstlidelser rapporterer ofte at de har vondt i magen, hjertebank, føler seg svimle eller er kvalme. Dette er symptomer som er knyttet til det autonome nervesystemet.

I en ny studie har forskere ønsket å finne ut om det autonome nervesystemet hos barn med angst objektivt sett er mer følsomt enn hos kontrollgruppen.

Vippetest
- Vi benyttet en vippetest som er blitt brukt på Rikshospitalet blant annet for å undersøke barn med ME, forteller Hanne Kristensen, forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Region øst og sør.

Vippetesten blir utført ved at barnet først ligger horisontalt i en seng som så blir vippet 20 grader opp. Samtidig måles blant annet blodtrykk og hjertefunksjon, for å se hvordan det autonome nervesystemet reagerer på endringen i leie.

- Det autonome nervesystemet hos barna med angst reagerte ikke annerledes enn kontrollgruppen, sier Kristensen.

Opplever symptomer
I kontrast til dette, rapporterte barna som hadde en angstlidelse svært mye subjektive somatiske symptomer.

- Studien vår er en liten brikke i å forstå mer av hvordan disse symptomene oppstår, sier Kristensen.

Hun understreker at en svakhet med studien er at den er liten, 23 barn med angst deltok. Barna var mellom åtte og 13 år, og var henvist til BUP for lidelsen. Kontrollgruppen besto av 22 barn.

Adferdsterapi
Kristensen påpeker at behandling av barn med angst i dag består av kognitiv adferdsterapi.

- Det er tre hovedelementer i denne behandlingen. Barna øver seg i avslapning, de får øvelse i å snu tankene sine, og de eksponeres for det de oppfatter som farlig. Men vi vet lite om hvilke av disse elementene som er mest virksomme, påpeker hun.

Eksponering viktigere enn avslapning
Hun mener studien kan stille spørsmål om øvelser i å forandre engstelige tanker og eksponering for ulike situasjoner, bør brukes i større grad enn avslapning.

- Disse barnas autonome nervesystem ser ikke ut til å være så annerledes enn hos andre barn. Avslapningsøvelser er dermed kanskje ikke det viktigste elementet i behandlingen, sier hun.

Studien er publisert i European Child and Adolescent Psychiatry.