Avdekker risiko

Risiko for langvarige, kroniske plager hos pasienter med nakkesmerter etter trafikkulykker kan avdekkes ved få, enkle spørsmål kort tid etter skaden. Dette er konklusjonen fra en studie med 740 pasienter rekruttert fra allmennleger og akuttmottak i Danmark.
– Poenget var å undersøke om pasienters preferanser for mestring og behandling kunne si noe om risikoen for å utvikle kroniske plager. Selv om pasientene er danske, er resultatene trolig overførbare til norske pasienter, sier lege og stipendiat Solbjørg Makalani Myrtveit ved Folkehelseinstituttet og Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen. Hun er førsteforfatter av studien.
Annenhver ønsket sykmelding
De som rett etter skaden trodde at det mest fornuftige var å fortsette å leve som før, og ikke oppga andre tiltak de mente ville hjelpe, hadde signifikant høyere arbeidsdeltakelse og mindre smerter ett år senere. Lavere risiko for nedsatt arbeidsdeltakelse hadde også de som trodde at endring i livsstil var løsningen.
Pasienter som imidlertid trodde de trengte sykmelding, hadde mer smerte og tre ganger høyere risiko for nedsatt deltakelse i arbeidslivet ett år senere enn de som syntes at sykmelding var unødvendig. Risikoen for nedsatt arbeidsdeltakelse var 3,5 ganger høyere for dem som mente de trengte medisiner. Også troen på henvisning til fysioterapeut eller kiropraktor var forbundet med mer smerte og nedsatt arbeidsdeltakelse.
Ni av ti pasienter svarte at de ønsket å fortsette å leve som vanlig. Mer enn seks av ti mente at det å bli henvist til fysioterapeut eller kiropraktor, ville hjelpe på smertene, mens drøyt 54 prosent trodde det å snakke med en lege ville hjelpe. Nær halvparten trodde det var fornuftig å ta det med ro eller bli sykmeldt, og mer enn hver tredje mente at medisiner ville ha effekt.
Intervjuet etter fem dager
Pasientene ble intervjuet av en sykepleier cirka fem dager etter ulykken, og de fylte ut et nytt spørreskjema etter tolv måneder. Cirka halvparten av deltakerne hadde utdanning utover grunnskolen, 65 prosent var kvinner, og gjennomsnittsalderen var på 35 år. Pasienter med andre skader etter kollisjonen og som oppga tidligere nakkesmerter eller hadde psykisk eller fysisk sykdom, ble ikke inkludert i studien.
De som foretrakk medisiner som behandling, oppga gjennomsnittlig 1,24 poeng mer smerte, på en smerteskala fra 1 til 10, enn pasienter som ikke ønsket medisiner. De som trodde sykmelding ville hjelpe, skåret 1,18 poeng høyere på skalaen.
Vanskelig å tolke
Myrtveit understreker at det er få som får kroniske symptomer etter trafikkulykker. I studien var gjennomsnittlig smerteskår i gjennomsnitt på 2,9 ett år etter ulykken, og 15 prosent hadde redusert arbeidskapasitet.
– Det er veldig få som får kroniske symptomer. For at de som trenger det, skal få hjelp, er det viktig å identifisere dem som har økt risiko for langvarige plager. Disse få, enkle spørsmålene kan kanskje bidra til at risikopasientene fanges opp tidlig – før symptomene blir kroniske, sier Myrtveit.
– Har du tro at på det vil være mulig å forebygge kroniske plager hos dem som er ekstra utsatt?
– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Så langt er det ikke mange behandlinger som har vist seg å være effektive for mange. Men det er mye forskning på gang, og det er håp om å finne gode metoder for både behandling og forebygging, svarer Myrtveit.
BMJ Open 2015 Mars 20;5(3):e007239.