155 millioner til forskning på immunterapi: – Har enorm betydning

Senteret ved Universitetet i Oslo ledes av Karl-Johan Malmberg og Johanna Olweus. Ambisjonen med prosjektet «Precision Immunotherapy Alliance» er å lage et sett av skreddersydde terapiceller slik at det er mulig å håndplukke behandlingsformen som passer den enkelte pasient best.

– At vi nå får et senter for fremragende forskning (SFF) i presisjonsimmunterapi i Norge, har enorm betydning for vårt arbeid med å utvikle ny celle- og genterapi mot kreft som er krevende å behandle, sier Karl-Johan Malmberg til Dagens Medisin.

Immunterapi gir nye muligheter for mange kreftpasienter. En enkelt injeksjon av en viss type immunceller kan kurere langt fremskreden sykdom, men behandlingen er kun effektiv mot et knippe kreftformer. Nå skal forskerne ved senteret på UiO videreutvikle behandlingsformen slik at den kan brukes til å kurere flere former for kreft. Målet er å lage et sett av skreddersydde terapiceller slik at det er mulig å håndplukke behandlingsformen som passer den enkelte pasient best.

– Med finansieringen av senteret på plass – hva dere nå kan gjøre som dere ikke tidligere har fått gjort?

– Dette gir oss en mulighet til å løfte blikket og gå løs på de vanskeligste utfordringene på feltet. Det innebærer blant annet bruk av våre verdensunike teknologier til å identifisere nye immunologiske mål, og produsere målsøkende proteiner som angriper dem, svarer Malmberg og fortsetter: 

– Det handler om å utvikle nye metoder for å påvirke mikromiljøet i svulsten for å gjøre den mer følsom for immunterapi. Etableringen av PRIMA gir oss også en mulighet til å beholde og rekruttere ungt forskningstalent, og støtte kliniske forskere som kraftfullt kan jobbe for klinisk oversettelse av nye funn i senteret.

To andre helseprosjekter er også løftet opp til å bli sentre for fremragende forskning, og får 155 millioner kroner hver:

Helse i livets første faser

Prosjektet «Centre for Embryology and Healthy Development», ved Høgskolen i Innlandet og Oslo Universitetssykehus. Ledes av Arne Klungland og Lorena Arranz.

De biologiske prosessene som skjer i de aller tidligste stadiene av livet har store konsekvenser for utvikling og helse. Ofte ender det i spontanabort eller medfødte sykdommer. Ved hjelp av avansert teknologi vil senteret studere epigenetikkens rolle i eggcelleutvikling og tidlig fosterutvikling. Hovedmålet er å forstå mekanismene for reprogrammering av arvematerialet forut for og rett etter befruktningen og disses betydning for en sunn utvikling videre i livet, på tvers av arter.

Rettferdig fordeling av helsetjenester

Prosjektet «BCEPS+ - Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health». Ledes av Ole Frithjof Norheim og Guri Rørtveit.

Helsetjenester er et knapphetsgode i alle land. Prioritering skjer ofte ved hjelp av markedskrefter eller ad hoc-mekanismer som favoriserer de ressurssterke. Men hvem bør egentlig prioriteres? Å avgjøre om en regel for prioritering er rettferdig krever en etisk vurdering. Hvordan vi vurderer effektene av helsetiltak inkluderer sjelden hvordan tiltakene påvirker andre faktorer, som inntekt eller sosial ulikhet. Det nye senteret vil utvikle nye metoder og et nytt etisk rammeverk for å gjøre beslutningstakere i stand til å fordele helsetjenester på en mer rettferdig og effektiv måte. 

Avgjørende kunnskap

– Kunnskapen vi får fra disse sentrene vil være helt avgjørende for å møte utfordringene som ligger foran oss – både de utfordringene vi kjenner og de vi ikke kjenner til enda, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. Jeg er svært glad for at vi i dag tildeler midler til disse svært viktige sentrene, som representer det ypperste av fremragende forskning i Norge, sier Sundli Tveit i en pressemelding. 

– Med disse 1,4 milliardene har regjeringen tildelt til sammen rundt 4,5 milliarder kroner til forskning og innovasjon gjennom Forskningsrådet de siste fire månedene. Dette er kunnskap samfunnet trenger, og jeg er helt sikker på at vi vil få viktige resultater fra disse sentrene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i meldingen.