– Svært oppsiktsvekkende

Som Dagens Medisin skriver, skriver forfatterne av en ny norsk studie, en metaanalyse publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, at fosterovervåkingsmetoden STAN ikke har svart til forventingene, og derfor ikke bør tas i bruk av flere sykehus.

Metoden har vært mye brukt i Norge i over 20 år, og medforfatter til studien, professor Pål Øian, sier til Dagens Medisin at metoden viser seg å ikke være like bra som man har trodd.

– Bortforklarer
Jörg Kessler, som er overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, er også medlem av Norsk gynekologisk forenings referansegruppe for fødselsovervåkning – Referansegruppen for STAN.

Han mener forfatterne av studien bortforklarer overvåking av alvorlig oksygenmangel under fødsel.

– Det jeg synes er svært oppsiktsvekkende med denne reviewen er at den viser at STAN reduserer forekomsten av metabolsk acidose signifikant med 36 prosent.

– Studien kom frem til at den absolutte risikoreduksjonen er på 0,3 prosent, altså at man må overvåke over 400 kvinner for å forhindre ett tilfelle av metabolsk acidose?

– Det er selvsagt slik at alvorlig oksygenmangel under fødsel ikke forekommer hyppig. Men det har potensielt store konsekvenser for resten av livet. Derfor synes jeg det er utrolig viktig å overvåke, sier Kessler.

– Aller mest oppsiktsvekkende er det at forfatterne velger å bortforklare metabolsk acidose som et uviktig surrogatparameter. Det er veldig beklagelig og synd at man gjør det i 2015 med all den kunnskapen vi har om hvordan oksygenmangel under fødsel oppstår, sier Kessler.

Metabolsk acidose er et såkalt surrogatendepunkt som brukes fordi død og alvorlig sykelighet forekommer så sjeldent i den vestlige verden at det ikke er mulig å bruke som endepunkt i kliniske studier.

Anbefales i veileder

– Artikkelforfatterne mener STAN-metoden ikke bør tas i bruk ved flere nye sykehus?

– Selvfølgelig skal hvert sykehus selv bestemme hvilken overvåkningsmetode de skal ha, men Norsk gynekologisk forening anbefaler STAN i sin veileder som overvåkningsmetode for risikofødsler. Det er ingen annen fosterovervåkningsmetode som viser at man reduserer metabolsk acidose. Reviewen viste også at bruk av STAN reduserer forekomst av operativ vaginal forløsning. Dette finner forfatterne knapt verdt å kommentere, selv om det udiskutabelt utgjør en risiko for mor å bli forløst med sugekopp eller tang. Ingen annen overvåkningsmetode i moderne obstetrikk har klart å vise en reduksjon i fødselsintervensjon, sier Kessler.

– På kollisjonskurs
– Metabolsk acidose ved fødsel inngår også som et nødvendig og internasjonalt akseptert kriterium for å avgjøre om en cerebral parese skyldes fødsel eller ikke. Påvisning av metabolsk acidose er også en forutsetning før neonatologer velger å kjøle ned et asfyktisk barn etter fødsel for å unngå hjerneskade.
–Hvis forfatterne av denne artikkelen mener det er et uviktig surrogatparameter så er de på alvorlig kollisjonskurs med veileder til Norsk Gynekologisk Forening, internasjonale retningslinjer og basal fysiologisk kunnskap om oxygenmangel under fødsel, avslutter han.

 Interessekonflikter: Kessler oppgir å ha mottatt foredragshonorar fra produsenten av STAN-teknologien, Neoventa Medical AB

 
– Må heller tenke på hvordan vi bruker ressursene våre

– Vi er et av få sykehus som ikke bruker STAN. Årsaken var en del skepsis da den ble innført for mange år siden, og vi valgte å ikke innføre dette, sier UiO-professor Anne Flem Jacobsen, seksjonsleder og overlege ved seksjon for fødselshjelp, OUS- Ullevål.

 – Men det er ikke slik at vi tenker det er så dårlig at vi ikke vil ha det. Teknologien har en systematisk opplæringspakke som vi har brukt, og vi har sertifisert alle i CTG-tolkning, som jo er den primære delen av dette. Vi bruker blodprøver fra hodet til barnet i stedet for STAN. Det har vi gode resultater med, og gir så godt som ingen falsk negative svar.

At forskerne anbefaler at ingen nye sykehus tar teknologien i bruk, mener hun er litt for bastant.

– En statistisk signifikant reduksjon i metabolsk acidose er et viktig funn selv om det er et surrogat og ikke et hardt endepunkt, sier hun.

– Jeg synes ikke studiene som er utført er sterke nok til at vi kan si vi ikke skal innføre dette. Vi må heller tenke på hvordan vi bruker ressursene våre; hvordan opplever pasientene å ta flere blodprøver fra barnets hode under fødsel, for eksempel? Denne studien påvirker ikke synet mitt på STAN-teknologien i vesentlig grad.

– Igjen, vi har gode resultater på blodprøver av barnets hodet, men det kan være ubehagelig for mor og barn og ressurskrevende for involverte leger.  Vi vurderer fortløpende hvilke metoder vi skal bruke. Det viktigste er en god opplæring samt sertifisering i CTG, og at vi driver god og sikker fødselshjelp.