– Umulig å følge anbefalinger for slagpasienter

Denne saken er opprinnelig publisert i Utposten nr 4/2020.

Under halvparten av hjerneslagpasientene nådde behandlingsmålet for blodtrykk. Bare 27 prosent av pasientene hadde anbefalt nivå LDL-kolesterol. Færre enn ti prosent fikk råd om røykeslutt, og ingen fastleger hadde journalført alkoholinntak som tema i konsultasjoner.

Det er noen av funnene i Rune Aakvik Pedersens første studie på slagpasienter, som ble publisert i BMC Family Practice 2018. Studien inkluderer 51 pasienter som ble utskrevet med hjerneslag. Data fra journalene deres er innhentet fra fastlegepraksiser i Møre og Romsdal, og er sammenstilt med anbefalingene i nasjonale retningslinjer for hjerneslag.

– Dette er dårlig dersom vi legger de nasjonale retningslinjene til grunn. Men legger vi til grunn andre perspektiver, er ikke «dårlig» en riktig beskrivelse. Dette er så godt vi får til med dagens forutsetninger, sier Rune Aakvik Pedersen, lege og Ph.d.-stipendiat ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU. Han er både nevrolog og samfunnsmedisiner.

– Hva mener du med andre perspektiver?

– Vi har forsøkt å belyse konsekvensene av å skulle følge de enkelte retningslinjene for hver og en av enkelttilstandene pasientene hadde. Det viser seg å være et omfattende prosjekt hvis anbefalingene skal følges til punkt og prikke. For en gjennomsnitts-slagpasient kan det bety over 20 konsultasjoner i året – bare for å kontrollere om en kronisk tilstand er stabil, poengterer Aakvik Pedersen.

– Mange har flere sykdommer i tillegg

I studien publisert av Aakvik Pedersen og kolleger i fjor, kom det frem at slagpasientene i gjennomsnitt hadde mellom fire og fem kroniske lidelser. Skulle retningslinjene for disse lidelsene følges, ville pasientene trenge cirka ti konsultasjoner i året.

Nær 20 prosent av pasientene i studien hadde tre tilleggssykdommer, som ville krevd ni til ti legebesøk. En like stor andel hadde syv eller flere tilleggslidelser, og det ville innebære cirka 25 konsultasjoner årlig hos fastlegen.

De hyppigste tilleggslidelsene var høyt blodtrykk, som gjaldt over halvparten, hjerte- og karsykdom, revmatisk sykdom, diabetes og atrieflimmer. 

Det første året etter utskrivelse fra sykehus hadde pasientene i gjennomsnitt 7,5 konsultasjoner hos fastlegen. Det er cirka tre ganger så ofte som en gjennomsnittlig fastlegepasient. Ved 19 prosent av konsultasjonene var hjerneslag hovedtema, ifølge journalnotatene.

– Må ser nærmere på kunnskapsgrunnlaget

– Når en så liten andel av konsultasjonene dreier seg om hjerneslag, er det i hovedsak andre ting som tas opp. Det er gjort noen prioriteringer, på siden av det retningslinjene anbefaler – og vi får tro at de valgene er godt begrunnet. Men om det er pasienten eller legen som har hånda på rattet, den største definerende muligheten i samarbeidet, vet vi jo ikke, svarer Aakvik Pedersen og føyer til:

 – Gode beslutninger må tas i et landskap med motsetningsfylte interesser – at det som er bra for én sykdom kan være skadelig for en annen. Er det hjertet, stoffskiftet eller diabetes som er det viktigste? Det kliniske bildet kan være vanskelig å tolke. Det å navigere i et sånt landskap er en rimelig kompleks øvelse. Prioriteringene blir uklare ved flere «konkurrerende» sykdommer.

Han mener funnene i studiene peker i retning av at kunnskapsgrunnlaget for retningslinjene må ses på.

– Vi har påpekt et betydelig avvik fra myndighetenes ambisjon. Og vi har påpekt at det ikke er mulig å etterleve alle retningslinjene for hjerneslagpasienter med flere kroniske lidelser. Vi har trukket frem forhold som langt på vei kan forklare noe, men det må kartlegges mer, avslutter Aakvik Pedersen.