Rehabilitering hjemme gir mindre helsekostnader

Hverdagsrehabilitering skal øke eller gjenopprette en pasients funksjonsnivå ved opptrening i hjemlige omgivelser. Hensikten er at pasienten skal bli mer selvstendig og forhåpentligvis ha mindre behov for helsetjenester.

– Det er som hjemmesykepleie, med en twist. Det er en intervensjon som er innført i mange kommuner i landet i dag. Pasienten setter seg ulike mål i hverdagen og får videre hjelp til å nå disse målene, forteller Tore Bersvendsen. Han disputerte nylig for sin doktorgrad i helseøkonomi ved Universitet i Agder.

Det handler om å gjennopplære aktiviteter pasienten kunne før, men som på grunn av en funksjonsnedsettelse nå ikke lenger er i stand til å gjøre. Funksjonsfallet kan skyldes sykdom eller en ulykke, og de fleste som mottar denne tjenesten er eldre, sier Bersvendsen.

– Det kan være mål som å hente posten, greie å dusje selv eller smøre en brødskive. Pasientene får hjelp og veiledning av sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter, forklarer han.

Mindre sykehuskostnader

Bersvendsens studie tyder på at slik rehabilitering reduserer de samlede helsekostnadene. Han har sammenlignet tall fra flere nasjonale helseregistre, og fulgt en gruppes pasienthistorikk over fem år.

– Det er størst nedgang i kostnader hos spesialisthelsetjenesten, mens hverdagsrehabilitering utføres i primærhelsetjenesten. Hovedgevinsten sees altså hos en annen aktør enn hvor intervensjonen er utført.

Dette er overraskende funn, ifølge Bersvendsen.

– Det er hovedsakelig sykehusene som får mindre kostnader av pasientgruppen jeg har undersøkt. Hjemmerehabilitering viser seg altså å ha en forebyggende effekt. Fra før finnes det ingen solid forskning på om man sparer penger på denne type rehabilitering, men mine funn tyder altså på at de samlede helsekostnadene går ned.

Gjelder kun kvinner

– Et annet overraskende funn, er at kun kvinner ser ut til å ha effekt av hverdagsrehabilitering, sier Bersvendsen.

Sammenligner man tallene for mennene i utvalget, er det ingen vesentlig forskjell på utfallet av hverdagsrehabilitering og vanlig hjemmesykepleie. Tallene sier ikke noe om hvorfor, men forskeren har en hypotese.

– Det kan jo handle om tradisjonelle kjønnsroller. At menn ikke er så interessert i å lære seg hverdagslige ting som å hente posten eller lage mat, fordi det er noe kona deres vanligvis har gjort. I Danmark har de gjort ting litt annerledes. Her satte en mannlig pasient seg et mål om å greie å gå ned til puben og ta en øl med kompisene sine, sier Bersvendsen lattermildt.

Det er også store individuelle variasjoner blant pasientene han har fulgt.

– Jeg fant en utrolig stor bredde i dataene. Omtrent halvparten av utvalget viste god effekt av denne rehabiliteringen, mens resten ikke viste noen effekt. Dette bør undersøkes nærmere, for å kunne spisse tilbudet for dem det treffer, sier Bersvendsen.