Psykisk syke menn kan ha fått mangelfull oppfølging

Det tyder data fra prosjektet Ny medisinsk vurdering (NMV) på, skriver Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond. Målet med dette prosjektet var å undersøke om langtidssykmeldte kunne komme raskere tilbake i jobb etter en vurdering fra en ny lege, enn ved vanlig oppfølging hos fastlegen. De nye legene var deltidsansatt i Nav under prosjektet.

Hovedkonklusjonen fra Nav-legene, var at fastleger gir generelt god oppfølging til det store flertallet av pasienter som har vært sykmeldt i minst seks måneder. Likevel kan det ha sett ut som enkelte ikke fikk god nok oppfølging, sier forskere som har jobbet med prosjektet. De publiserte resultatene sine i BMJ Open i mars i år.

Nesten doblet risiko

Forskerne delte pasientene inn etter kjønn i gitte diagnose-grupper og har sett på om enkelte pasientgrupper ble vurdert å få dårligere oppfølging enn andre. Nav-legenes oppfatning var at 26 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene ikke fikk tilstrekkelig oppfølging av fastlegen sin i form av relevante tiltak og videre henvisning.

De fant bare én signifikant forskjell mellom ulike pasientgrupper: Menn som var sykmeldt for psykiske lidelser hadde 1,8 ganger større risiko for utilstrekkelig oppfølging, sammenlignet med referansegruppen. Kvinner med muskel- og skjelettlidelser var referansegruppen.

– En nesten doblet risiko er en veldig sterk sammenheng. Referansegruppen ble valgt fordi disse pasientene har lav status i helsevesenet og historisk sett har fått dårlig behandling, sier førsteforfatter Irene Øyeflaten, forsker ved NORCE, Norwegian Research Centre i Bergen.

EVALUERING: Forskerne Irene Øyeflaten og Silje Mæland har undersøkt langtidssykmeldte gjennom prosjektet Ny medisink vurdering (NMV). Foto: Rune Rolvsjord

Kan handle om kommunikasjon

Andreforfatter Silje Mæland sier at det ikke er grunn til å tro at fastlegene bevisst forfordeler visse pasientgrupper – noe en rekke internasjonale studier også støtter.

– I dette prosjektet satt Nav-legene lupen på kollegers oppfølging av sykmeldte, men det betyr ikke at de har fasiteten, understreker Mæland, som er førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen og forsker ved NORCE.

Dersom det stemmer at menn har fått dårligere oppfølging enn referansegruppen, kan årsakene skyldes forhold hos både legen og hos pasienten, sier Mæland.

– Det kan handle om hvordan menn kommuniserer sine utfordringer. Vi kan spørre oss om menn forteller om psykiske plager på en utdypende måte som gjør at legen kan følge godt opp. Kanskje har menn større utfordringer i å se hvilken type behandling og tiltak og oppfølging som er riktig, og kan hende er kvinnelige pasienter flinkere til å undersøke og vet mer om hva de ønsker, sier Mæland.

Mæland sier at kjønn er en viktig faktor i alle relasjoner, og at kommunikasjonen mellom lege og pasient er kjønnsbetinget.

– Psykisk helse har lenge har vært på helsepolitiske agendaen, der det har vært et mål å fjerne stigma knyttet til psykiske lidelser. Men når disse mennene kanskje ikke får hjelpen de trenger, kan det være de opplever at psykiske plager er vanskelig å snakke om, sier Mæland.  

La lokk på resultatene 

Prosjektet Ny medisinsk vurdering var et oppdrag fra Arbeids- og velferdsetaten og ble utført gjennom et samarbeid mellom NORCE, Nav Hordaland og involverte fastleger i Hordaland.

Studien, som startet i februar 2015 og var avsluttet våren 2018, fant at tiltaket ikke hadde noen effekt på tilbakeføring til jobb.

– Det ble brukt vanvittig mye ressurser på dette prosjektet. Bare vi forskerne hadde jo syv millioner til rådighet, sier Mæland, som har jobbet med å evaluere ordningen. 

Hun synes det er forunderlig at departmentet ikke har kommunisert resultatene bedre ut til befolkningen. Hun forteller at det aldri ble invitert til pressekonferanse om funnene. 

– Vi ble overrasket over at dette endte som en rapport lagt i en skuff. Jeg synes faktisk innbyggerne i Norge, et demokratisk land, har rett til å vite hva skattepengene deres blir brukt på. Et null-funn er også et funn. Her har vi vist at staten har spart flere hundretalls millioner ved å ikke implementere dette tiltaket, sier Mæland.