Skam og skyld gjør Utøya-overlevende utsatt for posttraumatisk stress
Flere av de overlevende etter Utøya-terroren har opplevd skyld og skam etterpå, og det gjør dem mer utsatt for symptomer på posttraumatisk stress.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En stor andel av de som overlevde 22. juli-angrepet på Utøya opplevde skam og skyld etter den tragiske hendelsen.
Det fremgår av en studie med intervjuer av 325 av de 490 overlevende etter Utøya-angrepet. Nesten halvparten, 44 prosent, sier de har opplevd skyldfølelse, og 30 prosent har skammet seg over noe av det som skjedde på Utøya.
Kan ikke fastslå årsakssammenheng
De norske forskerne har også brukt en sjekkliste for å avdekke symptomer på posttraumatisk stress.
Da de så på gjennomsnittskår opp mot rapport opplevelse av skyld og skam, fant de en signifikant sammenheng.
– Det var et mindretall som opplevde skyld og skam, men vi fant at disse var mer utsatt for posttraumatisk stress. Denne studien kan ikke si noe om årsakssammenheng, men vi fant at jo mer skyld og skam, dess høyere symptomskår. Dette er viktig å formidle til klinikere. Mens vi vet fra forskning at voldsofre sliter med skam og skyld, er vår studie en av de første som viser at det samme kan være tilfelle for terrorofre, og dette er det viktig at klinikene er klar over, sier psykolog Helene Flood Aakvaag til Dagens Medisin.
Følges opp
Hun er førsteforfatter av studien og stipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
– Hva legger ungdommene i skyld og skam?
– Vi har ikke spurt dem om det, så det vet vi ikke. Vi stilte spørsmål om de har følt at noe av det som skjedde var deres feil, tolket som skyldfølelse, og om de skammet seg over noe av det som skjedde på Utøya, svarer Flood Aakvaag.
Hun forteller at de samme personene er fulgt opp senere og spurt på nytt om skam og skyld.
– Men disse dataene har vi ikke sett på ennå, sier forskeren.