Langt større effekt av terapi alene enn medisin og terapi
Ny studie på personer med sosial angstlidelse viser at den beste behandlingen ikke er den som anbefales i dag.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kognitiv terapi fører til at langt flere med sosial fobi blir bedre eller helt friske enn hvis de får medisin alene eller en kombinasjon av antidepressiva og terapi, ifølge norsk-britisk studie.
– Dette er svært oppmuntrende funn, sier førsteforfatter og NTNU-professor Hans Morten Nordahl til Dagens Medisin.
82 prosent friske eller bedre
Nær syv ti som fikk kognitiv terapi alene var helt friske ved ett års oppfølging, og 12 prosent var bedre.
Blant de som hadde fått en kombinasjon av terapi og antidepressiva (paroxetin), var 40 prosent friske og 20 prosent bedre. Fire av ti opplevde ingen bedring.
I gruppen som bare fikk antidepressiva, ble snaut hver fjerde frisk, og 20 prosent ble bedre. Hos dem som fikk placebo-pille, opplevde 87 prosent ingen endring.
Les hele studien her.
«Ny verdensrekord»
Resultatene av den randomiserte studien som nylig er publisert i Psychotherapy and Psychosomatics, er omtalt i NTNUs forskningsmagasin Gemini.
– Vi har satt ny verdensrekord i behandlingseffekten av sosiale angstlidelser, sier Nordahl til Gemini.
Leger og psykologer fra NTNU og fra Universitetet i Manchester står bak studien som inkluderer 102 pasienter med sosial angstlidelse. Pasientene er i alderen 18-65 år. Drøyt halvparten av pasientene hadde også en i tillegg en unnvikende personlighetsforstyrrelse.
Terapi-gruppen fikk 12 timer individuell terapi over 12 uker, mens de som fikk antidepressiva eller placebo-pille eller kombinasjon av terapi og medisin, fikk dette i 26 uker.
Ny terapi-metode
Nordahl forteller til Dagens Medisin at effekten hos terapi-gruppen også er langt bedre enn annen utenlandsk forskning har vist.
– Sammenlignet med kognitiv terapi som metode i studier gjennomført i USA og i Storbritannia, er responsraten i vår studie 20-25 prosent høyere.
– Hva er forklaringen?
– Forskjellen ligger i at vi har benyttet en såkalt metakognitiv metode. Dette er en forholdsvis ny metode som er mindre kjent og mindre brukt enn vanlig kognitiv terapi. Ved metakognitiv terapi jobber vi med pasientenes oppmerksomhet og oppmerksomhetsreaksjoner, grubling og bekymring over hvordan de fungerer i sosiale situasjoner. Denne metoden ser ut til å være veldig godt egnet for denne pasientgruppen og bør brukes i langt større grad enn i dag, svarer Nordahl, som jobber klinisk og er forskningsansvarlig ved enhet for traumebehandling ved St. Olavs Hospital.
Medisin "ødelegger" for terapi
I dag er det vanlig å behandle sosial angstlidelse med enten medikamenter, som antidepressiva, eller med en kombinasjon av samtalebehandling og medikamenter.
– Kombinasjonen av medisin og samtaler, som anbefales i dag, ser ikke ut til å være så gunstig ved sosial angstlidelse. Det har paradoksalt nok motsatt effekt og ødelegger for optimal terapi. Pasientene stoler mye på medisineffekten og investerer ikke like mye i terapien. Medisinen kamuflerer en veldig viktig oppdagelse for pasientene; at de gjennom effektive teknikker har evnen til å håndtere angsten selv. At antidepressiva ikke fungerer like godt ved sosial angst som ved depresjon er mange i helsevesenet ikke klar over, sier Nordahl.
– Terapi er jo mer ressurskrevende enn å forskrive medisin?
– Det er nok slik at medikamenter kan dempe symptomene og bidra til at pasientene føler seg noe bedre, men medisinering har en tendens til å trekke ut behandlingsbehovet og føre til at pasientene ikke blir helt kvitt plagene. På kort sikt er det kanskje økonomisk å bruke medisiner, men ut fra pasientens perspektiv og over tid, er det viktig å gi riktig og effektiv behandling selv om det krever mer ressurser i starten.
Ingen kjønnsforskjeller
– Fant dere noen forskjeller ut fra alder eller kjønn?
– Nei, det var ganske likt. Begge kjønn hadde stor effekt, og det spilte heller ingen rolle for behandlingseffekten hvor lenge pasientene hadde slitt med sosial fobi. De som derimot hadde en tilleggslidelse på unnvikende personlighetsforstyrrelse, krevde noen flere timer med behandling, men også disse hadde godt effekt.
Nordahl er sjokkert over oppmerksomheten etter at saken stod på trykk i dag i Gemini.
– Jeg har fått mange henvendelser allerede fra både enkeltpersoner og fra mødre. Det er mange som går ut av behandling for sosial fobi uten at de har blitt friske og fortsatt sliter og føler at de ikke fungerer normalt. Det er veldig leit, og vi må ikke stole på at medikamentene gjør jobben alene, sier NTNU-professoren.