Rask hjelp mot angst og depresjon

Rundt 2400 personer har så langt fått hjelp av det nye programmet Rask psykisk helsehjelp, viser tall fra pilotkommunene.

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

SKAL UNDERSØKE: Forsker Robert Smith hos Folkehelseinstuttet skal forske på om det nye programmet virker.

Rask psykisk helsehjelp  er et kommunalt behandlingsprogram som er rettet mot personer med lettere og moderat angst og depresjon. Det skal være lett tilgjengelig ved at det ikke er ventetid eller egenandel. Tolv pilotkommuner fikk 1, 7 millioner kroner i tilskudd i 2013 for å starte prosjekter. I år har ytterligere fem kommuner kommet til. 

Folkehelseinstituttet (FHI) er nå i gang med å evaluere behandlingsprogrammet. 

På forespørsel fra Dagens Medisin har FHI innhentet en foreløpig oversikt fra de 12 kommunene over hvor mange som har benyttet seg av tilbudet. 

– Rundt 2300 til 2400 personer har brukt tilbudet det første året det har vært tilgjengelig, sier forsker Robert Smith ved FHI.

Det er ulikt fra kommune til kommune hvor mye tilbudet er brukt. Noen kommuner har færre ansatte enn andre. 

– Vi ser også at det er forskjeller når det gjelder hvor mye den enkelte kommune har annonsert og gått ut med informasjon om tilbudet, sier Smith. 

Etter modell fra England
De 12 første kommunene hadde oppstart mellom januar og september 2013. Fem nye kommuner skal starte i løpet av 2014. Rask psykisk helsehjelp er bygget opp etter inspirasjon fra det engelske programmet Improved Access to Psychological Therapies

– Det har vært stor interesse for programmet og det er mulig at tjenesten vil bli tilgjengelig for hele Norge i fremtiden. Evalueringen som er gjennomført i England tyder på at programmet de har utviklet fungerer godt der. Vi er spent på om evalueringen vi skal gjennomføre stemmer med inntrykket for norske forhold, og så håper vi evalueringen gir informasjon som kan brukes til å gjøre programmet enda bedre, sier Smith.  

FHI vil gjennomføre en datainnsamling som starter nå og som i hvert fall skal vare ut 2015. De vil blant annet måle angst og depresjonsnivå før og etter behandling, livskvalitet og arbeidssituasjon for pasientene som bruker tjenesten. 

– Angst og depresjon er en viktig årsak til at folk blir sykmeldt. Vi vil se om tiltaket bidrar til at flere kommer tilbake i arbeid.

Populært i Modum
Modum kommune er en av pilotkommunene. De har hatt 300 brukere i løpet av det første året. 

– Det har gått over all forventning. Dette viser at behovet er til stede, sier rådmann Aud Norunn Strand i Modum til nettsiden til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).  Rask psykisk helsehjelp i Modum består av sju ansatte, skriver NAPHA. Det er to psykiatriske sykepleiere, to psykologer, en vernepleier, en ledende helsesøster og en familieterapeut.  

Modum har hatt størst pågang fra kvinner i alderen 35-50 år som ønsker å benytte seg av behandlingstilbudet. Kommunen har vært aktiv i lokale medier for å gjøre tilbudet kjent. 

Powered by Labrador CMS