Kritiske til Høyres helsenæringsvisjoner

I debattinnlegget «Helsenæringen kan bli fremtidens verdiskaper», skriver Kristin Ørmen Johnsen, Gunnar Gundersen og Kristin Vinje om Norges helsenæring, som de mener har et stort vekstpotensial.
De tre er alle medlemmer i Høyres helsenæringsutvalg, og peker på «forskning og innovasjon innen persontilpasset medisin, mental helse, robotikk og Big Data kan løse samfunnsutfordringer innen helse og velferd».

Vekststrategi
Politikerne trekker også frem at helseindustrien er forskningstung og at kommersialiseringsprosessen ofte tar svært lang tid. De mener dette er én av årsakene til at kapitaltilførselen i risikofasen er så lav, og ønsker å etablere en vekststrategi for næringen.

Dagens Medisin har spurt tre helsepolitikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre om hva de mener om helsenæringen som fremtidens verdiskaper, og om dette er noe de vil satse på inn mot høstens valgkamp.

Hun mener det må ses mer mot Sverige og Danmark og de løsningene de har der. Grung viser blant annet til stiftelsen NEXT i Danmark, som står for National Experimental Therapy Partnership. NEXT er et offentlig-privat partnerskap innenfor klinisk forskning, og består blant annet av universiteter og legemiddelfirmaer.

– I Danmark har de som målsetning at de skal være det foretrukne landet for kliniske studier i tidlig fase. NEXT har gitt resultater, og klart å øke antallet kliniske studier. Her har vi noe å lære av Danmark og se hva som skjer når man legger til rette for å invitere industrien til å komme med løsninger.

Grung mener imidlertid det også er viktig å legge til rette for de områdende det ikke er like attraktivt å forske på.

– De kan likevel ha stor verdiskapning i samfunnet, for eksempel ME-forskning og vaksinasjon. Derfor er det viktig med gode incentivordninger og god tilrettelegging.

Også i primærhelsetjenesten mener Grung det er viktig å legge til rette.

– På dette området ligger det mye potensiale i medisinsk utstyr og digitalisering. Her skiller vi oss positivt ut i forhold til andre nordiske land, så her burde Norge satse spesielt.

– De legger for mye ansvar over på aktører som allerede hamrer på døra vår, for eksempel helseklyngen Oslo Cancer Cluster. Der ville jo regjeringen kutte statsstøtten. Det er også viktig å huske på at dette er en sektor som er ekstremt offentlig, både helse- og forskningen. Dermed er det viktig å ikke kutte den greina, men utvide ordningene, for eksempel lengre perioder med forskningsfri.

Kjenseth peker på en rekke tiltak Venstre vil innføre for bedre helsenæring.

– Det er tre år siden vi fremmet helsemygg-forslaget, der vi ville gi skattefordeler til de som er villige til å satse på forskningen i en tidlig fase. Det ble nedstemt av blant annet Høyre. Derfor er vi på trappene med nye virkemidler, blant annet en obligasjonsordning, der staten går inn med kapital i oppstartsfasen og får en viss andel av eierskapet.

Også Venstre ønsker å legge til rett for innovasjon i primærhelsetjenesten, blant annet ved å satse på kvinnelige grundere, forteller Kjenseth.

– Det er mye uforløst innovasjonspotensiale i primæromsorgen og den kommunale sektoren. Her jobber det mange kvinner med gode ideer, men dessverre er det for eksempel flere kommunale innkjøpsregler som gjør det vanskelig. Vi må derfor legge til rette og bringe inn flere virkemidler for innovasjon i den kommunalt drevne omsorgen.

– Helsenæring blir i innlegget knyttet opp til pasientbehandling, men helse er jo egentlig fravær av sykdom. Derfor mener jeg de har en ureflektert bruk av ordet næring.

Toppe sier hun ikke er uenig i at man skal satse på innovasjon i pasientbehandlingen, men mener fokuset heller bør ligge på forebygging av sykdom.

– Helsenæringen er fint og flott, men det er ikke det største fokuset på lenger sikt. Det hjelper ikke med innovasjon hvis vi ikke klarer å forebygge livsstilssykdommer, eller eldrebølgen som vil komme og bli en enorm belastning for helsevesenet. I dag bruker vi bare tre prosent av helsebudsjettet på forebygging, og det er for lite. Senterpartiet ønsker å rette tiltak inn mot unge, med mer fysisk aktivitet inn i skolen og større fokus på kosthold, sier hun. 

Toppe påpeker at selv om Senterpartiet ikke har stort fokus på helsenæring, har de løftet frem velferdsteknologi som et satsingsområde.

– Velferdsteknologi i primærhelsetjenesten er viktig for at eldre skal kunne bo lenger hjemme for eksempel. Dessuten mener vi det er avgjørende med en nærhet til pasientene for å kunne utvikle god teknologi. Derfor er sykehuspolitikken mot sentralisering svært viktig for oss, sier hun.