Mener ekspertgruppen mangler faglig tyngde og nok tid

Regjeringen har oppnevnt en gruppe som skal se på hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt for befolkningens psykiske helse.

Gruppen er ledet av psykolog Peder Kjøs og er «satt sammen av personer med fag- og erfaringskompetanse innenfor psykisk helse og rus», skrev regjeringen i en pressemelding.

Les også: Mener ekspertgruppen mangler nødvendig bredde

Ekspertgruppens sammensetning har vært oppe til diskusjon i styret i Norsk psykiatrisk forening.

– Den mangler både fagfolk med forskningsbakgrunn og spesialister som jobber i spesialisthelsetjenesten. Vi er overrasket over at regjeringen har oppnevnt en gruppe med så liten faglig tyngde, sier påtroppende NPF-leder Lars Lien til Dagens Medisin.

Foreningen har meldt inn bekymringen til Legeforeningen sentralt, men vil ikke ta det videre.

– Gruppen har fått så kort frist at det er ingen gode muligheter for å gjøre noen endringer nå. Men vi håper det blir muligheter til å kommentere de funnene de presenterer i etterkant, sier Lien.

Svært kort frist
Ekspertgruppen skal nemlig allerede 30. april fremme konkrete forslag om hvor innsatsen bør styrkes i helse- og omsorgstjenestene og eventuelt foreslå nye tiltak. Vurderingen fra ekspertgruppen skal inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for nye tiltak

– Hva tenker du om denne tidsfristen?

– Jeg tenker at det blir kjempevanskelig og at det ikke blir anledning til å dykke ned i dette komplekset på noen god måte. Mangelen på forskningskompetanse i gruppa vil også føre til at de ikke får noen god tilgang til studier som har sett på det samme internasjonalt. Dermed vil konklusjonen i hovedsak bli basert på inntrykk og mindre på studier og tolkninger av dem, tror Lien.

Han mener det i denne typen arbeid er nødvendig å se på funn fra andre land som har opplevd det tilsvarende som man har i Norge.

– En ting er å se på effekten av selve nedstengingen. Men man burde også sett på de psykiske effektene av å ha gjennomgått en covid-19-infeksjon, som fatigue, depresjon og suicid-tanker. Vi har sett en del tilfeller som kan tyde på at disse effektene er ganske store og at de rammer relativt unge mennesker også.  

Ser ikke hastverket
– Hvorfor gjør regjeringen det på denne måten, tror du?

– Det er vel for å vise frem at noe gjøres. Jeg er enig i at det er behov for mer kunnskap, men etter vårt syn burde dette kanskje inkluderes i Koronakommisjonen sitt arbeid, eventuelt som en undergruppe av den.

– Vi går jo i retning mindre nedstenging, så jeg ser ikke hastverket for denne typen arbeid for her og nå-situasjonen. Dersom tanken er at man skal være bedre rustet foran neste pandemi, burde man tatt seg tid til en bedre utredning, en utredning som ikke tar forhastede konklusjoner. 

Mener det haster
Dagens Medisin har bedt Helse- og omsorgsdepartementet, ekspertgruppens oppdragsgiver, om en kommentar tli kritikken som fremmes fra Norsk psykiatrisk forening. 

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke er uenig med Norsk psykiatrisk forening i at det ikke haster å vurdere mer målrettede tiltak.

– Vi står fremdeles midt i en pandemi som har store negative konsekvenser for mange. Vi har tatt grep underveis, men vi må også vurdere om det er behov for å styrke innsatsen ytterligere, sier hun. 

Bjerke er imidlertid enig i at fristen er kort:

– For å sikre god fremdrift har det vært nødvendig å ikke ha for mange deltakere i ekspertgruppen. Vi skulle gjerne hatt flere grupper representert, ikke bare spesialister fra spesialisthelsetjenesten og flere med forskningsbakgrunn, men også flere bruker- og pårørendeorganisasjoner, barnehage- og skolesektoren, sier hun og avrunder: 

– I mandatet gruppen har fått, bes de imidlertid spesifikt om å innhente erfaringer fra tjenester, pårørende, brukere og pasienter. Gruppen skal også se til forsking og erfaringer fra andre land. Sekretariatet består av personer fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, som har god tilgang på eksisterende forskning,