Kortere sykmelding for ryggopererte ved private sykehus

Det fremgår av en norsk studie på pasienter som er operert for prolaps i ryggen (lumbalt skiveprolaps og nerverotaffeksjon).
I gjennomsnitt var pasienter som ble ryggoperert på et privat sykehus sykmeldt i 15 uker. Til sammenligning var den gjennomsnittlige sykmeldingstiden 24 uker for pasienter som ble operert på et offentlig sykehus.

Førsteforfatter av studien, som er forhåndspublisert på nett i European Spine Journal, er Margreth Grotle, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus/seniorforsker ved Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (Formi) ved Oslo universitetssykehus.
«Betydelig forskjell»
Hun forteller at de som ble operert ved privat sykehus i hovedsak fikk kostnadene dekket gjennom helseforsikring betalt av arbeidsgiver.

De norske forskerne har ikke data på helseforsikring, men Grotle tror at mange av dem som er operert på privat sykehus har helseforsikring gjennom jobb.
– Det er en betydelig forskjell, men egentlig som forventet. Pasientene som ble operert ved private sykehus har helseforsikring som i all hovedsak er betalt av arbeidsgiver. En av grunnene til den store forskjellen i sykmeldingslengde, er at de private sykehusene har en mye raskere pasientgang for pasienter med helseforsikring, sier Margreth Grotle til Dagens Medisin.

Bør lære av de private
Hun mener det er et problem at folk går sykmeldt mens de blir utredet og venter på behandling og operasjon, og tror det offentlige har mye å lære av de private.

– Jeg synes studien vår sier noe om det offentlige helsevesenet, og jeg skulle ønske at myndighetene og politikerne så mer på det offentlige helsevesenet, fremfor å henge seg opp i fortrinnet arbeidstakere med helseforsikring har. Fra arbeidsgivers ståsted er det jo fornuftig å tegne forsikring for å få ansatte raskere tilbake i jobb. Jeg mener de offentlige sykehusene bør lære av de private hva gjelder rask og god utredning og kort ventetid på behandling, sier Grotle.

Hun legger til at det også er en urettferdighet i at private kommer bedre ut.

– Pasienter med litt mer kompleks problematikk, henvises til det offentlige. Mens de ukompliserte tilstandene, behandlinger med høy grad av suksess, utføres av private. Og komplikasjoner etter privat behandling, sendes til det offentlige.
Ikke et entydig skille
De private pasientene var i større grad yngre – ofte en mann – hadde høyere utdanning og var mer tilbøyelig til å være i jobb enn de offentlige pasientene.
– Helseforsikring skaper et skille, men kanskje ikke så entydig som man tror. Det er ikke sikkert at skillet bare går mellom fattig og rik, men også mellom å være i arbeid eller ikke. Og hva slags helseproblem man har spiller også inn, så det er for enkelt å si at skillet står mellom bemidlede og ikke-bemidlede pasienter, mener Grotle.

Hun spekulerer i forklaring på kjønnsforskjellene:

– Kjønnsforskjellene kommer trolig av at flere menn er i ansettelsesforhold med helseforsikring. I for eksempel skoleverket og helsevesenet, hvor det jobber mange kvinner, betaler ikke arbeidsgiver for helseforsikring. Og folk med lav utdanning er sjelden i arbeidsforhold hvor helseforsikring er et gode.

De vanskeligste i det offentlige
Uførhet og uførepensjon forekom dobbelt så hyppig hos pasienter ved offentlige sykehus, ifølge den norske studien.

– Disse er jo ikke i jobb og har derfor ikke noen helseforsikring, bemerker Grotle.

Antall dager innlagt på sykehus, operasjonstid og andel komplikasjoner var signifikant høyere ved offentlige enn på private sykehus.

– Det blir galt å konkludere med at det er dårligere helsetjenester i det offentlige. Forskjellene skyldes sannsynligvis at det er vanskeligere tilfeller og mer alvorlig syke pasienter på offentlige sykehus, sier Margreth Grotle.

Dataene i studien er hentet fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi og omfatter 5.308 planlagte operasjoner, hvorav 3.628 ble utført på offentlig sykehus og 1680 ved private sykehus.  Pasientene er operert i perioden 1. januar 2008 til 1. september 2012.

Studien er forhåndspublisert på nett i European Spine Journal.