– Dårlig samsvar mellom pasienters vurdering og ultralydfunn

EULAR, AMSTERDAM (Dagens Medisin): Hva er sannheten om sykdomsaktiviteten hos en pasient med psoriasisartritt? Er det pasientens subjektive rapportering, eller objektive metoder som måler sykdomsaktivitet?

Det er noe av det forskere ved Diakonhjemmet sykehus har studert.

Foran en nær fullsatt sal på den europeiske revmatologi-kongressen Eular i Amsterdam torsdag, snakket lege og forsker Silva Puksic om studien.

Puksic er revmatolog i Zagbreb og har brukt Eular-stipendet sitt ved Diakonhjemmet, hvor hun har brukt norske data fra en av sykehusets studier.

Mulige begrensninger
Studien omfatter 47 pasienter som ble inkludert da de startet opp med biologiske legemidler. De ble fulgt opp etter tre, seks, ni og tolv måneder.

DAPSA, som er et sammensatt sykdomsmål ut ifra pasientens egen vurdering av sykdomsaktivitet og smerter, ømme og hovne ledd og CRP, avdekket en større sykdomsaktivitet enn funn ved ultralyd.

Andelen pasienter som anga å være i remisjon var lavere ut fra DAPSA-skår enn fra ultralyd-funn – men forskjellen var ikke statistisk signifikant.

– Våre funn indikerer noen mulige begrensninger ved å bruke DAPSA som grunnlag for å nå behandlingsmålene, konkluderte Puksic.

Ikke signifikant sammenheng
I studien hadde smerte og ømme ledd størst innvirkning på DAPSA. Pasientenes subjektive smerterapportering samsvarte ikke med det legene så ved ultralydundersøkelse.

– Pasientene anga høyere skår på subjektive mål for sykdomsaktivitet enn vi faktisk kunne se på ultralyd, sier Silva Puksic til Dagens Medisin.

Et «både og»
Studien viser at DAPSA og ultralyd gir ulike perspektiver på sykdomsaktivitet, og begge perspektiver er viktig å ha med seg, ifølge førsteforfatteren.

Puksic poengterer at ultralyd vil være komplementerende til DAPSA – at både subjektive og objektive mål må inngå før beslutning om behandling.

– Vi må se pasientenes plager i en helhet. Pasienter angir alle aspekter ved helsetilstanden sin, også plager utover smerter, som depresjon. Når det er stor forskjell mellom pasientens beskrivelse av smerter og objektive markører på inflammasjon, kan ultralyd være nyttig for å differensiere hva som er utgangspunkt for medisinsk behandling og om pasientene også trenger annen behandling i tillegg, sier Puksic.

Hun mener ultralyd kan bidra til bedre behandling.

– I noen tilfeller kan beslutning om behandling ut ifra DAPSA alene innebære at pasienten overmedisineres.