– Ingen effekt ved knekirurgi hos middelaldrende

En ny studie gir støtte til oppfatningen om at artroskopisk knekirurgi ved artrose hos middelaldrende pasienter, er ikke forsvarlig.
Det mener danske og svenske forskere, som i BMJ har publisert en metaanalyse som har sett på nytten og risikoen ved atroskopisk kirurgi hos middelaldrende.

Ikke klinisk signifikant
Om artroskopisk knekirurgi ved osteoartritt, også kalt slitasjegikt, er forsvarlig eller ikke, har vært gjenstand for mye debatt.
I studien framholder forfatterne at det finnes en liten positiv effekt på smerte etter kneoperasjon, men at den effekten er så liten at den ikke anses for å være klinisk signifikant.
Studiens førsteforfatter sier til Dagens Medisin at de ikke så noen effekt på funksjon:
–  Vi finner kun en marginal kortvarig effekt av kneartroskopi samenlignet med kontrollintervensjoner – placebokirurgi og trening – for middelaldrende og eldre pasienter med knesmerter; Der var ingen effekt etter ett år, forteller Jonas Bloch Thorlund, ved Institut for Idræt og Biomekanik ved Det sundhedsvidenskabelige fakultet ved Syddansk universitet.
– Pasienter som inngår i disse studiene er pasienter på rundt førti år og eldre med eller uten artrose fastslått ved røntgen – og med degenrative forandringer i kneet – typisk meniskskader og, eller, bruskskader, sier han til Dagens Medisin.
Riskio for komplikasjoner
 – Vi så ingen effekt av kirurgi på funksjon. Kirurgi var forbundet med risiko for komplikasjoner som er sjeldne, men som kan være veldig alvorlige.  Vi kan imidlertid ikke avvise at det er grupper av pasienter som har nytte av kirurgien, men det er ingen evidens for hvem disse måtte være, sier Block Thorlund.
«Ineffektiv og poteniselt skadelig»
Andy Carr, som er professor i ortopedisk kirurgi ved Oxford university, skriver i en følgekommentar til studien at vekten av bevis for at artroskopisk knekirurgi for smerte ikke virker nå er tyngre enn bekymringene for at kvaliteten på slike studier er for dårlig, eller at forskerne påvirkes av ulike interesser.  
–  Når man nå har nådd dette punktet, forventer vi at man endrer denne etablerte praksisen, skriver han.
–    Behandlingen er ineffektiv, brukes for mye og er potensielt skadelig, fastslår han i sin leder i BMJ.