For dårlig postoperativ oppfølging av demente
Hoftebruddpasienter med demens reopereres sjeldnere enn bruddpasienter uten demens, sannsynligvis fordi de blir litt stemoderlig behandlet, ifølge norske forskere.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Forskerne, som alle er fra Ortopedisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, fant ingen større forskjeller i bruddtype og operasjonsmetode mellom kognitivt friske pasienter og demente pasienter. Men færre med demens ble reoperert.
Selv når det ble tatt hensyn til annen sykdom, alder og kjønn, viste det seg at demente pasienter ble reoperert signifikant sjeldnere enn ikke-demente pasienter.
Fanges ikke opp
Artikkelforfatterne mener årsaken til færre reoperasjoner sannsynligvis ikke skyldes at de får mindre komplikasjoner, men at smerter og plager ikke fanges opp.
Konklusjonen er at disse pasientene bør følge nøye opp etter operasjon.
– Vi må ha fokus på demente pasienter fordi de er en skjørere gruppe, og vi må være ekstra nøye med å optimalisere dem før og etter operasjon fordi de ikke klarer å sette ord på det som er galt, sier førsteforfatter og assistentlege Målfrid Kristoffersen til Dagens Medisin.
Kirurger vegrer seg
Resultatene er ikke publisert ennå, men ble nylig lagt frem på ortopedenes årlige høstmøte i Oslo. Studien har tatt utgangspunkt i data fra over 43.000 pasienter rapport til Nasjonalt hoftebruddregister for perioden 2005-2010.
Omkring hver fjerde av disse hadde demens, og snaut 65 prosent var definert som klart kognitiv friske.
Kristoffersen sier de ble positivt overrasket over at pasienter med demens fikk akkurat samme behandling som kognitivt friske, men at årsaken til at færre reopereres ikke er fordi færre komplikasjoner.
– Kanskje vegrer kirurgene seg for å reoperere demente fordi de ikke i samme grad klarer å medvirke og ta instruksjoner, og kanskje er man redd for å påføre dem et nytt traume, bemerker Kristoffersen.
Lett å overse
Medforfatter Lars B. Engesæter sier at hoftebruddpasienter generelt er en svak pasientgruppe, og at de demente er de aller svakeste.
– Demente pasientene har vanskeligere enn kognitivt friske for å formidle smerte og plager, og det er lett å overse dem. Derfor må vi ta behandling av disse pasientene på alvorlig Kanskje blir de litt stemoderlig behandlet, og slikt sett kan vi si at oppfølgingen er for dårlig, sier professor og overlege Lars B. Engesæter til Dagens Medisin.
Hoftebruddpasienter er i gjennomsnitt 80 år, har mangel andre lidelser i tillegg og har høyere dødelighet enn for eksempel en gjennomsnittlig kreftpasient.
– Denne pasientgruppen har heller ingen pasientforening eller organisasjon som taler deres sak, konstaterer Engesæter.
Forskjell dødelighet
Det var større sykelighet blant demente, som også i gjennomsnitt var eldre enn kognitivt friske hoftebruddpasienter. Livskvaliteten rapportert fire måneder og ett år etter operasjon var betydelig lavere hos demente, men den var også lavere før operasjon.
Det var også signifikant forskjell i ett-årsdødeligheten, med 42 prosent for demente og 18 prosent for kognitivt friske.
Målfrid Kristoffersen legger til at generelt er dødeligheten høyere hos personer med demens og at studien ikke gir svar på dødsårsaken.
– Dette er blant noe av det vi vil se nærmere på i påfølgende studier, forteller Kristoffersen.
Nasjonalforeningen for folkehelsen opplyser i en epost til Dagens Medisin at det ikke er riktig, slik Lars B. Engesæter uttaler, at pasienter med demens ikke har noen pasientforening eller organisasjon. Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.