God effekt av rituksimab i oppfølgingsstudie fra Bergen

Nylig publiserte Torgauten en oppfølgingsstudie som ser på virkningen av rituksimab for 365 MS-pasienter, over en fireårs periode. Artikkelen er publisert i Multiple Sclerosis Journal – Experimental, Clinical and Translational.

– Målet med studien er å dokumentere sikkerhet og effekt hos pasientene. Vi har relativt store studier med data på dette fra Sverige, men ikke like mye fra Norge forteller Torgauten til Dagens Medisin.

Torgauten er stipendiat i nevrologi ved Universitetet i Bergen og forsker nå på B-cellebehandling ved MS. 

– Rituksimab er en behandlingsmetode som påvirker B-cellene i immunforsvaret, forklarer hun. 

– Stor gruppe
Ettersom man i Norge har hatt større pasientgrupper med attakkvis MS på rituksimab, et medikament som brukes off label for MS-pasienter, mener hun at det er viktig å forske på praksisen.

– I et internasjonalt perspektiv er vi blant de land som har en større gruppe pasienter på slik off label-behandling. Tidligere har man vært forsiktig med slik legemiddelbruk, men da man så dataene fra Sverige var man mindre i tvil om å ta i bruk rituksimab i Norge, fordi det var få bivirkninger og effekten var god. 

Hun forklarer at det foreløpig ikke finnes publiserte fase 3-studier på behandling med rituksimab hos MS-pasienter. Det er imidlertid gjennomført fase 3-studier på andre behandlinger som hemmer b-celler for MS-pasienter, blant annet okrelizumab og ofatumumab.

I tillegg gjennomføres det fase 3-studier på bruk av rituksimab ved Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus, henholdsvis OVERLORD-studien og NOR-MS.

De to studiene randomiserer flere pasienter til rituksimab og enten okrelizumab, eller kladribin som behandling ved attakkvis MS.

Blandet gruppe pasienter
Torgauten forklarer at pasientene i oppfølgingsstudien er en mye mer blandet gruppe, ettersom dette er historiske pasientdata, hvor en del av pasientene først hadde fått andre MS-behandlinger, og i noen tilfeller fikk off label-behandling med rituksimab som «siste utvei», mens andre pasienter fikk rituksimab som første behandling ved MS. 

– Dette er en registerstudie og en blandet kohort, såkalte real world data, men slike data kan gi utfyllende informasjon i forhold til de nøye utvalgte pasientgruppene som deltar i utprøvende studier. 

Torgauten forklarer at det i Norge rundt 2015-2016 var uvanlig å bruke rituksimab for å behandle MS sammenlignet med andre legemidler.

– De siste årene har praksis endret seg og vi har behandlet veldig mange med rituksimab som førstevalg i Bergen. I observasjonsstudien ser vi på sikkerhet og effekt, så dette er en form for kvalitetssikring av vårt arbeid for pasientene som ble startet opp på rituksimab, før vi fortsatte med studier som OVERLORD. Det er positivt at forskning som gir oss økt kunnskap om denne type behandling pågår i flere MS-forskningsmiljø, både i Oslo og Bergen.

Fant 16 attakker
Forskerne fulgte 365 pasienter opp til fire år, og i minimum seks måneder. Av det har de estimert en årlig attakkrate på 0.03.

– Dette er lavt, selv om det ikke var noe medikament til sammenlikning i denne studien.

320 pasienter i studien hadde attakkvis MS, og kan slik sett forventes å ha attakker.  

– Det ble observert 16 attakker i observasjonsperioden, som var på 1-2 år for hoveddelen av pasientene. Det gir jo et bilde av at tallene i alle fall ikke er dårlige. Pasientene registreres i MS-registeret, som er en kvalitetssikring og gjør det mulig med flere tilbakeblikk senere. 

Torgauten fremholder at resultatene fra oppfølgingsstudien er oppløftende.

– Det er kjekt å kunne forespeile pasienter trygge og effektive behandlingsalternativer. Vi ser at det er få pasienter som får attakk. Dette var ikke uventet i henhold til svenske resultater fra tidligere. En tilbakeskuende studie gir spesielt god mulighet til å registrere flere og uventede bivirkninger, noe vi heller ikke har sett.

Følger med på bivirkninger
Torgauten peker på at de hele tiden har vært observante på økt risiko for infeksjoner hos pasientene, som kan forekomme ved sterk immundempende behandling.

– Bivirkningen som det er viktigst å følge med på er at risiko for både lettere og alvorlige infeksjoner hos den enkelte pasient kan øke.  Den skal vi fortsette å følge med på og det er viktig informasjon til behandlere og pasienter.

Torgauten peker på at noen få pasienter kan oppleve nøytropeni (unormalt lavt antall hvite blodceller) ved bruk av rituksimab.

– Nøytropeni er kjent fra tidligere studier av rituksimab ved revmatologisk sykdom. Forekomsten i vår gruppe med MS var ikke høyere enn forventet. Hun forteller at de i studien observerte 16 tilfeller av nøytropeni, hvorav 4 alvorlig. Nøytropeni kan gi svært forhøyet infeksjonsfare. Dette rammer svært få, men det er viktig at denne informasjonen er kjent og at pasienter og behandlere er oppmerksom på at det kan forekomme, forklarer hun.

– Vi så generelt lav forekomst av alvorlige bivirkninger, men ved for eksempel tilbakevendende nøytropeni kan det være aktuelt å bytte til annen medisin, forklarer Torgauten.

Ingen oppgitte interessekonflikter