25 prosent i Nevrovax-studien hadde effekt av tredje dose

Artikkelen er publisert i det medisinske tidsskriftet Jama Neurology.

Dagens Medisin har omtalt studien flere ganger, blant annet da det ble publisert midlertidige data om studien under kongressen ECTRIMS i 2021.

Forskningsprosjektet har tidligere vist at om lag 80 prosent av pasientene som har blitt behandlet med anti-CD20-behandling eller S1P-modulatorer har hatt redusert effekt av vaksinene.

Studien er et samarbeid mellom forskere ved Sørlandet Sykehus, Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus, samt AHUS, FHI og MS-forbundet.

Undersøker tredje dose
De siste publiserte dataene fra forskningsprosjektet undersøker effekten av å gi en tredje vaksinedose til de av pasientene som hadde lav effekt av fullvaksinering. 25 prosent av dem som bruker anti-CD20 terapi og 7 prosent av de som behandles med fingolimod (Gilenya), fikk løftet antistoffnivået som følge av en tredje dose til over det forskerne definerte som lav effekt av vaksinering (<70 AU).

– Vi har visst om resultatene en stund og brukt dem når vi har laget anbefalinger for revaksinering. Nå er det flott å få dette publisert i et ordentlig tidsskrift, som bekrefter at dette er god forskning, sier overlege og sisteforfatter Gro Owren Nygaard, ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS).

Nygaard forteller til Dagens Medisin at internasjonale retningslinjer nå tar hensyn til funnene fra den norske studien.

– Det er morsomt for oss som jo ikke er den største fisken i dammen, sier hun.

Hadde lav respons
Studien undersøkte 130 fullvaksinerte personer med MS med lite eller ingen effekt av to vaksinedoser (<70 AU), som fikk behandling med enten rituksimab eller fingolimod. Forskerne satte en cutoff for hva som var regnet som dårlig vaksinerespons på under 70 AU. Au står for arbitrary units, og måler antistoffnivå i blodet.

– Under 70 er lav respons på vaksinene og lavere enn hva som er vanlig hos 99 prosent av friske kontroller. Etter en tredje vaksinedose fikk 25 prosent som var behandlet med rituksimab et normalt nivå og cirka 10 prosent i fingolimod-gruppen, forklarer Nygaard.

Hun peker på at dersom den eneste effekten av å få vaksine var å få antistoffrespons, hadde altså dem som gikk på S1P-modulerende behandling med fingolimod liten grunn til å ta en tredje vaksine.

– Men, vi tror dette har en effekt allikevel, fordi vaksinen også påvirker t-celleresponsen, sier Nygaard.

Fjerde dosé
Nygaard peker på at artikkelen ikke tar for seg t-celleresponsen og sier forskningsgruppen ikke har klare analyser av dette enda. Nå går også forskningsgruppen i gang med en fjerde dose til dem som hadde dårlig effekt av den tredje dosen.

– Nå får pasientene tilbud om dose 4, og da håper vi at kanskje nye 25 prosent vil komme på et tilsvarende nivå. Forskningsprosjektet skal nå undersøke cellulære responser og overvåke 4-dose. I tillegg følger vi med på hvor mange som har blitt alvorlige syke.

– Vi har noen indikasjoner, men ikke formelle tall enda. Vi ser ikke at MS-pasientene fyller opp intensivenhetene. Derfor er vi veldig optimistiske. MS-pasientene er ofte ganske unge og ellers friske. I tillegg tror vi at vaksinene fører til en form for beskyttelse, selv med dårlig antistoffrespons.

Hva er vitsen?
– De fleste pasientene lurer jo på hva som er vitsen med en tredje vaksinedose og om de skal ta nummer fire, sier Marton König, lege og forsker ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.

Han er førsteforfatter på studien.

–  En fjerdedel av pasientene som fikk anti CD-20 har en bevegelse opp mot det som kan være klinisk tilstrekkelig. Samtidig må vi huske at vi ikke vet korrelatet til beskyttelse, altså hvor mange antistoffer som er «nok» og gir klinisk effekt. Dette prøver vi å finne ut av nå. Men skal vi legge internasjonal data til grunn, som viser at personer med MS som behandles med anti-CD20 terapi har ca. 3 ganger høyere risiko for covid-19 med alvorlig forløp sammenlignet med friske, har 25% reduksjon av mennesker i denne gruppen etter tre doser mye å si.

König peker på at effekten av en tredje dose slik sett er lav, men reduserer antall med lav antistoffrespons.

– En annen viktig beskjed i artikkelen, er at det er trygt med tredje dose for MS-pasienter, sier han.

Aktiverer immunsystemet
–  Vi må huske at det ikke kun er antistoffdannelsen, det vil si den humorale immuniteten, som er vaksinens eneste effekt mot alvorlig covid-19. Det er også aktivering av T-lymfocytter, dvs. den cellulære immuniteten. Både egne og internasjonal data tyder på at T-celleaktivering er bra hos personer med MS som behandles med anti-CD20 terapi, selv om de ikke har antistoffer. Nå må vi finne ut hvorfor det er slik.

König forteller at de også er i gang med en studie om personer med MS som har gjennomgått stamcelletransplantasjon, og hvilken effekt vaksinene har hatt for dem.

– Noen pasienter som er behandlet i utlandet har fått beskjed om å ikke ta vaksine, mens andre har tatt vaksine. Det er viktig at vi vet hvordan vi skal rådgi disse pasientene og for dette må vi ha god og oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Nevrovax-studien er fortsatt pågående påpeker forskerne. Mer informasjon om Nevrovax-studien finner du her.