Enzymmangel bak ny sykdom

Den “nye” sykdommen har foreløpig bare det engelske navnet X-linked Angelman-like syndrome.

Resultatene fra det norsk-amerikanske samarbeidet ble nylig publisert i tidsskriftet Brain.

Gir alvorlig funksjonshemming
Den sjeldne nevrologiske sykdommen fører til alvorlig funksjonshemming, blant annet hyperaktivitet, autisme, epilepsi, koordinasjons- og balanseforstyrrelser og mangel på språk.

Sykdommen ligner mye på det som kalles Angelman syndrom, som det allerede er forsket mye på. Sykdommen er arvelig og det er bare gutter som får den. Mor er frisk, selv om hun er bærer av sykdomsanlegget, ifølge Oslo universitetssykehus.

– Enzymmangelen er nesten utelukkende lokalisert i hippocampus og amygdala, altså nerveceller som styrer hukommelse og følelser. Enzymet er essensielt for at disse nervecellene skal fungere, forteller førsteforfatteren Petter Strømme – professor og overlege ved sykehusets seksjon for barnenevrologi.

Tidligere var ikke forskning på årsaken til alvorlig psykisk utviklingshemming et satsningsområde.

– Man nøyde seg med å stille en diagnose uten å prøve å forstå hva som går galt i nervecellene. Nå foregår det avansert forskning på området. Sykdommene er sjeldne og vi må arbeide på tvers av landegrensene, sier Strømme.

Ny forståelse av sykdommen
Tidligere har sykehusets avdeling for medisinsk genetikk lyktes i å identifisere mutasjoner i et gen med navnet SLC9A6 (Gilfillan, Selmer et al, Am J Hum Genet 2008).

– Vi har gjort et gjennombrudd i forståelsen av sykdommen, sier professoren til sykehusets nettsted.

Utgangspunktet for forskningen har vært kliniske og genetiske undersøkelser av en norsk familie med den sjeldne formen for nevrologisk sykdom. Etter at mutasjonen ble oppdaget har man funnet den også hos familier fra Sverige, Storbritannia, Tyskland, USA, Japan og Sør-Afrika, med et lignende sykdomsbilde.

 – Først ute
 – Vi er de første som har beskrevet mekanismene som gjør at de blir syke – hva det er som skjer i cellene. Vi har klart dette ved hjelp translasjonsforskning. Det vil si laboratorieforskning med mus, kombinert med nevrologisk oppfølging av pasientene. Mus er genetisk ganske like mennesker. Ved å ta bort genet, som har en mutasjon hos de syke menneskene, i musen, ser vi hvordan sykdommen utvikler seg når genet mangler, forteller Strømme videre.

Han sier at musemodellen kan egne seg til å forske videre på hva som skjer når genet blir reparert.

– Grunnforskning er essensielt for å kunne komme fram til bedre behandling, sier forskeren, som i siste fase har hatt god hjelp fra blant andre Arne Klungland ved Avdeling for molekylærbiolgi og nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Ingen behandling i dag
Det finnes i dag ingen behandling av den alvorlige sykdommen, men familiene får tilbud om genundersøkelser.

– Den nye kunnskapen vi har fått gjennom forskningen, kan også gi ny forståelse for sykdomsutviklingen i mer vanlige nevrologiske forstyrrelser som epilepsi, hyperaktivitet og autisme, forteller Strømme.

Den dyreeksperimentelle delen av forskningen er gjort ved Albert Einstein College of Medicine i New York under ledelse av professor Steven Walkley. Behandlingen av dyr er meget strengt regulert og all håndtering er under The Institutional Animal Care and Use Committee. Strømme understreker at dyrene ikke kjenner smerte.