– Vi må ha et mål om å få bedre kvalitet, ikke å straffe leger

– Vi har lenge sett at fastleger og legevaktsleger er overrepresentert i klagesaker, også i antallet reaksjoner, i de årlige oversiktene over reaksjoner fra Helsetilsynet. Men det er veldig viktig at dette blir dokumentert og oppsummert i en så god artikkel, sier leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin.

Onsdag omtalte Dagens Medisin en forskningsartikkel som viser at leger i primærhelsetjenesten fikk klart flest reaksjoner fra Statens helsetilsyn fra 2011 til 2018. Forskerne finner store forskjeller også blant fastlegene. Fastleger i distrikt får flest reaksjoner.

Fastlegelederen tror den mye omtalte «fastlegekrisen» gjenspeiles i tallene.

– Det er en kurve i artikkelen som viser at antallet saker øker år for år. Jeg tror det vi ser, er at vi blir mer og mer presset på tid.

– Like mange feil i sykehus

Tangen tror ikke at det er forskjell på hvor flinke leger i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, er.

– Det begås like mange feil i sykehus. Men hvis det skjer uheldige hendelser på sykehus så er det et virksomhetsansvar. Vi fastleger har et personlig ansvar. Vi mangler en ledelsesstruktur for allmennleger, som gjør at det blir et virksomhetsansvar og ikke den enkelte leges ansvar når systemet svikter, sier Tangen.

Hun mener fastlegene i distriktet er mest utsatt for å få reaksjoner fra tilsynsmyndighetene.

– Jo mer ansvar du har – jo mer alene du står om å ta store og viktige avgjørelser –, jo mer utsatt er du.

Vil ha flere leger

– Blir du bekymret for pasientsikkerheten når du ser disse tallene?

– Nei, jeg blir bekymret for legene. Jeg vet at det er en stor belastning å vente på en reaksjon fra Helsetilsynet.

– Om legene mener at de ikke kan gjøre en god jobb innen systemet som finnes, burde de ikke gjøre noe med det? For eksempel slutte eller melde fra?

– Nei, hvordan blir det da for pasientene? Det er mange nok som slutter slik det er i dag. Vi vet at dødeligheten går opp når det er hyppige legebytter. Jeg er allerede bekymret for pasientene slik det er i dag. Vi må rigge systemet rundt legene bedre.

Løsningen ligger i endringer i fastlegeordningen, mener Tangen.

– Det må bli flere fastleger og fastlegeordningen må styrkes.

Vil ha skille mellom ulike typer feil

Den ferske forskningsartikkelen viser fordelingen av ulike reaksjoner, fra advarsler til tap av autorisasjon, men ikke årsaken til reaksjonene.

Det er derfor ikke mulig å vite hvor mange leger som får reaksjoner på grunn av medisinsk faglige feil og andre forhold som for eksempel alvorlig sinnslidelse eller rusmisbruk.

– Jeg er opptatt av medisinsk faglige feil bør håndteres på en helt annen måte enn andre saker, sier Tangen, som selv har vært medlem i Statens helsepersonellnemnd som behandler klager på vedtak fra Statens helsetilsyn.

Hun har over tid hatt et engasjement for håndtering av tilsynssaker og ønsket en endring av sanksjonsregelverket for denne typen feil.

Hun viser til eksempler på saker som gjelder medisinske feil for eksempel kan handle om at legen har oversett symptomer på kreftsykdom eller at legen har avskrevet hjertet som årsak til brystsmerter, selv om det var tilfelle. Det kan også handle om forskrivning av vanedannende preparater.

–Det er ikke alltid Helsetilsynets tilnærming er det beste alternativet. Det er vanskelige saker og det kan for eksempel være vanskelig å gå inn utenfra og tilnærmingen kan bli for enkel og skjematisk.

Støtter fjerning av advarsel

Det er nylig foreslo Helse- og omsorgsdepartementet å fjerne den mildeste formen for reaksjon: advarsel.

HOD mener det er usikkert om reaksjonen har tilsiktet effekt og foreslår isteden å erstatte advarsel med et faglig pålegg som blant annet vil innebære en plikt til å ta imot veiledning.

Norsk forening for allmennmedisin støtter forslaget.

– Vi er spente på hva som vil bli foreslått som alternative måter å jobbe med dette. Jeg tror det er bedre å ha et system hvor uheldige hendelser kan tas opp og reflekteres over, heller enn å drive med trusler om tap av autorisasjon. Vi bør ha et mål om bedre kvalitet – ikke om å straffe enkeltleger.

Her kan du lese hvordan direktør i Statens helsetilsyn kommenterer den nye forskningen.