– Interkommunalt samarbeid er ikke et universalmiddel

Studien kommer fra Nasjonalt Kompetansesenter for Legevaktmedisin.

I studien antydes det at tilgang til personell reduseres ved interkommunalt samarbeid (IKS) om legevakt. Den samme nedgangen sees dog ikke når samarbeidende kommuner kommer opp i et visst antall.

– Svekker arbeidsstyrken
Dette kan igjen tyde på at store interkommunale legevakter blir mer formelt organisert med både leger, sykepleiere og annet legevaktpersonell.

Sara Blåka ved UiA er blant forfatterne av studien, og utdyper funnene i samtale med Dagens Medisin.

– Jeg har en statsvitenskapelig bakgrunn, og denne studien inngår i doktorgradsavhandlingen min. Her ser jeg på effekten interkommunalt samarbeid har på pengebruk og kvalitet i kommunale tjenester.

– Da har jeg blant annet brukt Norske legevakter som case ved hjelp av data fra blant annet Legevaktregisteret. Studien viser hvordan interkommunalt samarbeid påvirker tilgang til bemanning og medisinsk utstyr.

Her kan du lese hele studien.

Blåka forklarer videre at interkommunalt samarbeid kontra enkeltkommunal legevakt svekker arbeidsstyrken.

– Når vi nyanserer analysen og ser på antall deltakerkommuner balanseres den negative effekten ut når antall deltakerkommuner øker, noe som indikerer at samarbeidet må nå en viss størrelse for å oppnå optimal driftsskala.

– Grunnen til det er kanskje at bemanning er en ressurs som ligger på kommunenivå. Desto flere kommuner som inngår i et interkommunalt samarbeid, desto større blir «poolen» av leger man kan bruke i legevakten. Da kommer de store samarbeidende best ut.

– Understudert i Norge
At tilgangen til utstyr skulle gi helt andre resultater, det overrasket Blåka og resten av teamet. Hun forteller at tilgangen til utrykningsutstyr er dårligere for de interkommunale legevaktene generelt, og at det blir dårligere desto flere kommuner som inngår i samarbeidet.

– Det kan rett og slett være vanskeligere å komme til enighet om investeringer, desto flere det er som må bli enige. Jo mer spredt eierskapet blir, desto lettere er det at ansvaret forvitrer. Det er ingen som har det totale ansvaret lenger – og det kan igjen gå ut over prioriteringsevnen.

– Effekter av organisering er noe vi opplever er understudert her i Norge. Det vi kan se fra denne studien er at interkommunalt samarbeid kan ikke brukes som et universalmiddel fordi det kan være at det gir forskjellige effekter på forskjellige dimensjoner ved tjenesten. Det krever en bevissthet fra kommunene om hva de ønsker og kan å få ut av et eventuelt samarbeid. Investeringer som må besluttes og bevilges på tjenestenivå kan være vanskeligere å prioritere og enes om dersom man er mange deltakere.