– Trygt å bytte til biotilsvarende

WIEN/UEGW: Det er ingen signifikant forskjell i effekt, bivirkninger eller antistoffdannelse hos pasienter som fortsatte behandling med originallegemiddelet infliksimab (Remicade) og pasienter som byttet over til et biotilsvarende til infliksimab (CT-P13, Remsima).

Read the English article here.

Slik konkluderer den norske Nor-Switch-studien, populært kalt byttestudien – en studie som har vakt interesse over hele verden.

Mandag 17. oktober ble abstraktet offentliggjort. (Klikk "show details", se første abstract).

Og tirsdag legger leder av studien, UiO-professor og avdelingssjef Tore K. Kvien ved Diakonhjemmet sykehus, frem resultatene i Wien under en muntlig presentasjon på United European Gastroenterology (UEG) sin årlige kongressuke (UEGW).

– Resultatene var ikke overraskende. Nå kan vi sette tre streker under svaret på spørsmålet om det er trygt å bytte fra Remicade til biotilsvarende Remsima eller Inflectra, sier Tore K. Kvien til Dagens Medisin.

Kan ikke generalisere
Han maner imidlertid til varsomhet med å trekke konklusjonen for langt:

– Etter vårt skjønn, må vi være forsiktige med å generalisere til alle andre biologiske legemidler og deres biotilsvarende. Som ellers i medisinen, trenger vi mer dokumentasjon enn én studie.

– Hva tror du blir konsekvensene av resultatene fra Nor-Switch?

– Når pasienter spør, kan legene vise til at et bytte er trygt. Jeg forventer at de som nå står på Remicade blir skiftet over til Inflectra, biotilsvarende til infliksimab – og som i årets LIS-anbud var billigere enn Remsima. Dette vil vi også gjøre på Diakonhjemmet sykehus. Vi har ennå ikke byttet 100 prosent fordi vi ønsket å vente på resultatene av byttestudien, mens mange andre avdelinger allerede har gjennomført bytte for å redusere kostnader, sier Kvien.

Han håper også at resultatene vil kunne bidra til at flere pasienter i andre land kan behandles med biologiske legemidler.

– Det er stor forskjell i tilgjengelighet av disse legemidlene og disse ulikhetene har sammenheng med økonomiske parametre som brutto nasjonalprodukt.

Enkeltgrupper for små
Primærendepunktet var sykdomsforverring. For alle pasienter under ett oppstod forverring av sykdom hos 29.6 prosent i biotilsvarende-gruppen og hos 26,2 prosent på Remicade.

Konfidensintervallet var innenfor den prespesifiserte grensen for underlegenhet (non-inferiority), på 15 prosent. I tabellen for de enkelte sykdomsgruppene, er forskjellene større, men ikke signifikante.

– Drøyt 21 prosent av pasienter med Crohns sykdom som fikk Remicade hadde forverring av sykdommen, mens det gjaldt 36,5 prosent på biotilsvarende. Hvordan tolker vi det?

– Når vi har mindre grupper, blir det videre konfidensintervaller, men vi regner ikke med at det har noen klinisk betydning. Det er viktig å understreke at Nor-Switch ikke var dimensjonert til å trekke konklusjoner for enkeltdiagnoser. Resultatene for enkeltdiagnoser var spesifisert som eksplorative analyser.

– Kan det utelukkes at enkeltpasienter opplever klinisk viktig forskjell?

– Det kan ikke utelukkes, men poenget er at denne studien viste at biotilsvarende ikke er underlegent originalmedisinen på gruppenivå, svarer Kvien og legger til:

– Resultatene er robuste, men vi har seks ulike diagnoser, og vi kan ikke trekke konklusjoner ut fra de små forskjellene i enkeltgruppene, hvor det også i noen grupper er få pasienter med.

Dannelse av antistoffer mot infliximab ble oppdaget hos 7,1 prosent som fikk biotilsvarende og hos 7,9 prosent som fikk originalmedisin, en forskjell som ikke var signifikant. Det var heller ikke signifikant forskjell hva gjaldt legemiddelkonsentrasjon eller bivirkninger. Resultater for andre effektmål enn sykdomsforverring var også sammenlignbare i de to gruppene.

Store forventninger
Det har vært svært stor interesse nasjonalt og internasjonalt rundt den norske byttestudien. Et bytte fra originalmedisin til biotilsvarende har skapt diskusjoner i Norge, og det har vært skepsis til bytte både blant legene og i legemiddelindustrien.

Den dobbeltblindede norske studien inkluderer 481 pasienter med Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, spondyloartritt (Bektherevs sykdom), revmatoid artritt, psoriasisartritt og psoriasis. 40 sentra i Norge bidro i studien som er gjennomført over 52 uker.

Studien er i sin helhet offentlig finansiert, med 20 millioner kroner over statsbudsjettet for 2014.

– Det er en styrke at den er uavhengig og at all monitorering ble gjort av de regionale helseforetakene – det var ingen medvirkning fra kommersielle aktører. Prosjektgruppen har vært tverrfaglig med representanter fra alle fire helseregioner og fra de tre relevante pasientorganisasjonene, sier Kvien.

– Mange har hevdet at det har vært tilstrekkelig dokumentasjon på at bytte er trygt. Sett i ettertid, var det unødvendig å gjennomføre studien?

– Nei, absolutt ikke. Det var viktig, og det er derfor interessen har vært så stor – alle har ventet på resultatene. Ingen andre uavhengige, randomiserte byttestudier er gjort på biologiske legemidler og biotilsvarende. Jeg tenker at det nok fortsatt vil være skepsis til bytte generelt, i hvert fall for nye legemidler som kommer. Og jeg mener det bør komme flere uavhengige byttestudier, sier Tore K. Kvien.

Oppgitte interessekonflikter: Tore K. Kvien har mottatt honorar som rådgiver eller foredragsholder fra AbbVie, Biogen, BMS, Boehringer Ingelheim, Celltrion, Eli Lilly, Epirus, Janssen, Merck-Serono, MSD, Mundipharma, Novartis, Oktal, Orion Pharma, Pfizer/Hospira, Roche, Sandoz, og UCB Pharma.