GRUNDIG PROSESS: – Prosessen med forundersøkelser har ført til nye samarbeidskonstellasjoner som det er lite sannsynlig at ellers ville ha oppstått, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet. Arkivfoto: Øyvind Bosnes Engen Foto:

Gir millionstøtte til norsk produksjon av legemidler

Tre prosjekter innen legemiddelproduksjon og produksjon av medisinsk utstyr får i alt 41 millioner kroner av Forskningsrådet.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Dette er prosjekter som ifølge Forskningsrådet bygger videre på godt etablerte fagmiljøer og aktører, og som skal bidra til å trekke norsk helsenæring i ønsket retning, mot industrialisering.  

De 41 millioner kronene fordeles på følgende prosjekter:

16 millioner til Development of new production technologies for biopharmaceuticals – produksjon av biologiske legemidler og radiofarmaka i Norge. Er et konsortium med Diatec Monoclonals i spissen, og Catapult Life Science, IFE, Norsk Medisinsk Syklotronsenter, Nordic Nanovector, Prediktor Instruments og Mektron, samt forsknings- og utviklingspartnerne SINTEF Materialer og kjemi, SINTEF Raufoss Manufacturing og Universitetet i Oslo. 

14,4 millioner til Advanced manufacturing technologies for high impact medical devices, som skal utvikle fleksible og semi-automatiserte prosesser for produksjon av sensorer. Er et konsortium av Sensocure, GE Vingmed Ultrasound og Medistim, samt forsknings- og utviklingspartnerne SINTEF Raufoss Manufacturing, Norner Research AS og Høgskolen i Sørøst Norge. 

10,6 millioner til Novel technology for production of alpha-emitters for radionuclide therapy – utvikling av ny produksjonsteknologi for radionuklider som er nyere, billigere og mer miljøvennlig enn dagens. Er et konsortium med Thor Medical, Oncoinvent og Reetec, samt IFE som forsknings- og utviklingspartner.

Etablert infrastruktur
– Det er interessant at Institutt for energiteknikk på Kjeller (IFE) trekker på erfaringene fra blant annet Algeta/Bayer-produksjonen, og ved disse nye prosjektene posisjonerer seg enda sterkere innenfor legemiddelproduksjon, uttaler divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik, i pressemeldingen fra Forskningsrådet.

– Vi synes også det er spennende at fagmiljøene innenfor sensorfeltet i Vestfold går sammen med solide selskaper som norske Medistim og GE Vingmed for å dele erfaringer og bygge sterkere medisinsk-teknisk produksjon. Fint er det også at solide industrifagmiljøer som SINTEF Raufoss Manufacturing er inne i prosessen.

40 søkere
De tre prosjektene og åtte andre av i alt 40 søkere fikk midler til forundersøkelser, som en del av utvelgelsesprosessen.

– Prosessen med forundersøkelser har ført til nye samarbeidskonstellasjoner som det er lite sannsynlig at ellers ville ha oppstått. Samtidig har vi fått solide hovedprosjekter med gode forutsetninger for verdiskaping. Vi håper at en så spisset utlysning kan få aktørene i økosystemet til å tenke nytt og endre retning, sier Fahlvik.

En av de viktigste næringene
Helseminister Bent Høie mener prosjektmidlene er viktige:

– Vi er gode innen radiofarmasi, kreftbehandling og sensorteknologi i Norge, men vi er helt i starten på å konvertere denne styrken til industri – derfor er disse prosjektmidlene fra Forskningsrådet meget viktige, uttaler Høie i pressemeldingen.

Næringsminister Monica Mæland påpeker at prosjektene kobler unge helseselskaper og utviklingsmiljøer, som gjennom denne satsingen kan gå tyngre inn i helsenæringen. 

– Næringen har betydelig potensial som verdiskaper og for sysselsetting, samtidig som helsenæringen adresserer store utfordringer for pasienter og samfunn, sier Mæland.

Ifølge Forskningsrådet kan helsenæringen kan bli en av de viktigste vekstnæringene i Norge. Forskningsrådet har en helsenæringsportefølje på cirka 400 millioner kroner, samt cirka 500 helseprosjekter i SkatteFUNN. 

Powered by Labrador CMS