Har studert lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold Kalnes

Førsteforfatter av studien, Alma Mulac, forteller at studien handler om implementering av teknologi i legemiddelhåndteringen, i klargjøring- og utdelingsfasen. Studien er publisert hos BMJ Quality and Safety.

– Sløyfen løper fra ordinasjon til leveranse og klargjøring, til medisiner er tatt av pasienten og man kan evaluere effekt. Optimalt sett skal i lukket legemiddelsløyfe informasjonen være elektronisk og sporbar. Vi har forsket på dette på Sykehuset Østfold Kalnes hvor de bruker skanning av strekkode på legemiddel og på pasientarmbånd for å sikre at riktig pasient får riktig legemiddel.

I studien har forskerne registrert om strekkode på pasientens armbånd og strekkode på legemiddel er skannet, men også avvik i medisintrallen. Et slikt avvik kan være feillagt medisin gjort i stand av kollega som har klargjort tralle på medisinrom. Forskerne har sett hvordan en slik feil påvirker arbeidsflyten i medisinutdelingen.

Skanneren er koblet på egen laptop med elektronisk kurve og plassert på trallen som brukes i medisinutdelingen.

Forhindret feilmedisinering

I observasjonsstudien har to observatører fotfulgt 44 sykepleiere. Totalt har de observert 884 legemidler fordelt på to avdelinger, morgen og kveld.

Forskerne finner at teknologien har forhindret feilmedisinering hos elleve pasienter, som tilsvarer fem prosent, hvor feilmedisinering potensielt kunne nådd frem til pasient.

Metode som er benyttet er en «human-factors» tilnærming hvor man ser på hvordan teknologien samhandler med mennesker og arbeidsflyt.

– Vi fant at arbeidsflyten ikke var tilpasset de oppgavene man skal gjøre. For eksempel var det variasjon i måter sykepleiere brukte teknologien.

Forskeren sier at jo mer variasjon det er mellom hvordan man jobber, jo større risiko er det for feil.

– Jo mer standardisert det er ved trallelegging, jo enklere er det for dem som skal administrere og jo tryggere er det for pasienten. I de tilfeller hvor alt er gjort riktig har teknologien fungert strålende. Det er svært tidsbesparende hvis det er gjort riktig tidligere i prosessen.

Avvik i klargjorte medisiner

– Når det gjelder måling av i hvor stor grad skanning brukes ved utdeling av legemidler finnes det en «gull-standard» internasjonalt på 95 prosent. Men for Sykehuset Østfold var ikke det mulig å nå med tanke på 78 prosent av medisiner var mulig å skanne. Av disse ble 71 prosent skannet.

Mulac forklarer at ser man på totalen betyr det at 29 prosent av alle medisiner ikke ble skannet.

– Det er en stor andel. En tredel av utdelingen kan potensielt resultere i feilmedisinering.

Mulac forklarer at de fant avvik i klargjorte medisiner i trallen hos mer enn halvparten av de observerte pasienter.

– Det handler om at det ikke er klargjort korrekt, som gjør at sykepleier som deler ut medisiner må dobbeltsjekke at det er korrekte medisiner i trallen.

Hun mener det skjer fordi prosedyren for klargjøring er kompleks og inneholder flere manuelle operasjoner som er vanskelig å gjennomføre i en travel hverdag.

– Noe, som endose-medisiner kommer ferdig og klart, men annet må klippes og strekkode-merkes manuelt før utdeling. Det er ikke uvanlig at det er feil dose i pakken. Det blir tidkrevende for dem som må avbryte arbeidsflyten på «runden» sin for å dobbeltsjekke doser og eventuelt korrigere den ved å gå tilbake til medisinrommet.

Hun forteller at hvis man ikke returnerer til medisinrommet med en gang for å korrigere dosen så øker det risiko for feil.

– Det kan resultere i at man glemmer å gi legemidlet til pasienten.

Lite praktisk

Mulac forteller at en annen utfordring for helsepersonell er at trallene med skanner er tunge og kan være vanskelig å manøvrere.

– Det er lite praktisk å ta med inn på enmannsrom. I tillegg er prosessen omstendelig hvis det kun gjelder for én paracet for eksempel.

Hun sier dette er eksempel på observasjonsfunn man ikke nødvendigvis hadde kommet frem til ved bruk av andre metoder, som for eksempel å se på avviksmeldinger.

Slik det er ved sykehuset i dag registreres det ikke hvem i personalet som velger å bruke verktøyet og ikke. Forskeren sier at hvis man hadde registrert det kunne man muligens sagt noe om hvor mye teknologien er i bruk og om potensialet for å forhindre feilmedisinering.

Det er en av tilbakemeldingene forskerne har gitt sykehuset. Andre tilbakemeldinger går på strekkoder som ikke kan leses, medisiner som ikke ble skannet, mobile løsninger, manglende funksjonalitet og «bugs» i systemet.

– De har tatt dem imot med takk. Sykehuset Østfold Kalnes er langt fremme når det gjelder bruk av denne typen verktøy og løsninger. De har mye å lære bort til andre sykehus.

Intravenøse legemidler

Mulac sier hun generelt savner skanning av legemidler hvor det oftest og lettest oppstår feil.

– Intravenøse legemidler, med få unntak, er ikke skannbare noe sted i Norge, samtidig som disse medisiner oftest fører til alvorlig pasientskade når de er feilmedisinert. Feilmedisinering oppstår blant annet fordi de ofte tilberedes ute i avdelingen hvor sykepleier kan lett bli forstyrret.

Mulac har tidligere skrevet om utregning av doser som resulterte i feilmedisinering.

– Vi vet at det er denne typen medisiner, injeksjoner og infusjoner hvor det gjøres feil som kan gjøre mye skade. Denne typen legemidler bør gjøres mest mulig bruksklar for sykepleiere. Og hvis de skal istandgjøre det så bør de gjøre det uforstyrret.