– Betryggende funn om gravide og sovemedisin

– Å ta medisiner mot søvnvansker og angst være et vanskelig valg, særlig når man er gravid. Mange er bekymret for hva dette vil gjøre med svangerskapet og barnet, sier forskningsleder og professor Hedvig Nordeng ved Universitetet i Oslo (UiO).

Forskerne fra Farmasøytisk institutt på UiO og Folkehelseinstituttet (FHI) fikk nylig publisert sin artikkel i det internasjonale tidsskriftet JAMA Network Open. De har undersøkt mors bruk av beroligende midler under svangerskapet og hvordan det har påvirket det nyfødte barnet. Det vil si benzodiazepiner og benzodiazepin-lignende midler, altså angst- og sovemedisin.

– Dersom mor bruker slike midler i samråd med lege og i korte perioder med sterk angst og søvnforstyrrelser, kan dette være nødvendig og riktig. Vi kan ikke se at dette gir betydelige negative effekter på svangerskapet. Dette er betryggende funn, sier Nordeng.

Studien støtter dermed de kliniske retningslinjene som finnes i Norge i dag, når det gjelder bruk av beroligende midler i svangerskapet. Resultatene sier ikke noe om eventuelle langtidseffekter.

Går bra for en kort periode

Artikkelen baserer seg på data fra Den norske mor, far og barn-studien (MoBa). Dette er en av verdens største helseundersøkelser. 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar i studien, som startet i 1999 og fremdeles pågår.

– I studien har vi fulgt over 80.000 svangerskap. Av dem var rundt 600 mødre som brukte beroligende medisiner mens de var gravide, sier Nordeng.

Forskerne har blant annet sammenlignet tall på de nyfødte barnas vekt og tidspunkt for fødsel. Alt var innenfor normalen, men resultatene viste noe økt risiko for prematur fødsel.

– Fordelene må veies opp mot ulempene for hver enkelt kvinne, sier Nordeng.

Benzodiazepiner bør dog ikke brukes over lengre tid, da slike midler er avhengighetsskapende. 

– Dette er akuttmedisin ment til bruk over noen få dager. Norske leger er tilbakeholdne med å forskrive slike midler, og har som regel forsøkt alternative behandlingsformer før de forskriver slike midler til gravide, sier Nordeng.

Hun understreker at gravide aldri må selvmedisinere seg selv med benzodiazepiner.

– Disse medisinene skal brukes som et hjelpemiddel sammen med oppfølging av lege.

Stress kan være mer skadelig

Dersom en lege har skrevet ut respekt på benzodiazepiner, er det som regel en veldig god grunn til det, sier Nordeng.

– Du kan jo tenke deg, det å ha invalidiserende angst eller ikke ha greid å lukke øynene på 72 timer. Hvordan har du det egentlig da, og hva vil dette gjøre med graviditeten?

Dagens Medisin har tidligere snakket med den canadiske forskeren Ian Colman, som også har forsket på gravide med data fra MoBa-undersøkelsen. Dette året har han jobbet i Folkehelseinstituttet. 

– Det er lite som kan sammenlignes med den norske MoBa-studien, både i størrelse og omfang. Det er en fantastisk kilde å ha, sier han.

Colman forsker på hvordan stress under svangerskapet påvirker mor og hennes ufødte barn.

– Foreløpige resultater tyder på at dersom mor utsettes for stress under graviditeten, vil dette påvirke hennes mentale helse, hennes forhold med partneren og den mentale helsen til barnet etter det er født. Nå leter vi etter faktorer som kan redusere effekten av denne typen stress, sier han til Dagens Medisin.

Skal følge opp barna

Nordeng og forskingsgruppen har jobbet med studien av gravide og beroligende midler i et år.

– Men denne problematikken har vi forsket på i godt over ti år. Og vi er ikke ferdige. FHI skal fortsette å følge opp barna i studien, for å se hvordan det går med dem videre, sier Nordeng.

Mer enn bare de umiddelbare svangerskapsmålene skal altså undersøkes.  

Hedvig Nordeng har tidligere forsket mye på sikkerhet ved bruk av legemidler til gravide og ammende. Hun forteller om en lignende studie av antidepressiva-bruk hos gravide.

– Kvinner som bruker antidepressiva mens de er gravide er naturligvis bekymret for om dette vil påvirke barna deres. Vi undersøkte om disse barna hadde noen økt risiko for å utvikle atferdsproblemer, og fant ut at de ikke hadde det.

Barna som ble rekruttert til MoBa-studien vil snart være over 18 år.  

– Å studere langtidsutfall kan ta en hel generasjon, sier Nordeng.