– Stort uløst potensial for nordisk samarbeid

STOCKHOLM/SOLNA (Dagens Medisin): Dette sier Ole Petter Ottersen. Han tiltrådte som rektor ved Karolinska Institutet (KI) den 1. august 2017, etter åtte år som rektor ved Universitetet i Oslo.
Hjerneforskeren leder 4654 heltidsansatte, og instituttets omsetning i 2018 var på over syv milliarder kroner.

Samarbeid med næringslivet
Ved KI er betydningen av samarbeid med næringslivet sterkt uttalt. Ottersen roser den lange tradisjonen for denne typen samarbeid i Sverige.

            ►Les også: Macchiarini-saken: Nå stiger KI på omdømmeindeks

– Du skal ha sagt at næringslivet i Sverige er mer kunnskapsbasert enn i Norge?

– Det er en helt annen næringslivstradisjon i Sverige, og man trenger ikke å være historiker for å forstå det.

– Det er mye kunnskapsbasert næring i Norge også: Dersom man ser til oljenæringen, er den i høyeste grad kunnskapsbasert. Det samme gjelder også innen oppdrettsnæringen, hvor man etter hvert har fått en bra kunnskapsbase på oppdrettssiden, og på immunologisiden med vaksiner, sier Ottersen, som vil understreke:

– Det er altså ikke min oppfatning at Norge er på steinaldernivå når det gelder kunnskapsbasert industri, lang derifra. Men det er en lengre tradisjon i Sverige – det ser jeg jo daglig. Det er et differensiert næringsliv og utrolig mange, stort sett små, bedrifter innen life science-sektoren.

– Har du et eksempel på det?

– Det kommer flere og flere firmaer her på campus: Vi har nå snart 50 firmaer inne i life science-sektoren her på Campus Solna, og over 60 andre bedrifter ønsker å komme inn. Dette er en dynamikk som lover godt for fremtiden.

Politikere på hugget

– Hvilke fordeler gir dette?

– I Oslo jobbet jeg siden tusenårsskiftet med å få opp en life science-satsing. Nå får Universitetet i Oslo et nytt bygg på Gaustad. Dette er resultatet av et langsiktig arbeid av mange innen universitetssektoren i Norge – i samarbeid med andre aktører. Der blir det et bra miljø. Jeg har samme type ambisjon her. Politikerne i Stockholm-regionen er veldig på hugget – de sier at vi innen 2023 skal ha ett av verdens fem beste life science-clustere.

– Det er et hårete mål, legger han til.

– Kjenner du på presset?

– Det er bra å ha ambisjoner på politisk nivå. Men det er ekstremt høye ambisjoner; å bli blant de fem ledende life science-clustere innen fire år. Men vi er på vei. Og det gleder meg at vi ser en forskjell fra måned til måned, sier Ottersen.

Fra kontorvinduet ser han rett på legemiddelselskapet Bayers svære logo, ett av flere selskaper som er inne på campus.

«Ingen sjanse uten tillit»
– I det hele tatt er denne dynamikken så viktig for at også grunnforskningen og den kliniske forskningen skal trives. Det er viktig med positiv interaksjon mellom næringsliv, forskning og helsevesenet. Og her har vi en mulighet som få andre steder i verden har, der grunnforskning, klinisk forskning og sykehus ligger side om side.

– Har man vært for redde for koblingen mellom forskning og næringsliv i Norge?

– Jeg tror kanskje holdningen til industrien har endret seg over tid, både i Norge og Sverige: I visse tidsepoker har det kanskje vært en gjensidig skepsis.

– Men nå er vi inne i en epoke hvor vi ikke har en sjanse dersom vi ikke har tillit til hverandre. Vi i akademia må ha tillit til industrien, og industrien må ha tillit til at det vi gjør er fornuftig. Denne tilliten vokser, og vi har klare kjøreregler på hvordan vi samarbeider.

– Denne økende tilliten kommer også av at man ser sine respektive roller tydeligere nå. Industrien ser at den er avhengig av innovasjonen og forskningen i universitetsmiljøene; de kan ikke drive denne forskningen på egen hånd. På samme måte er universitetene opptatt av industriens tenkning, og får inspirasjon av måten industrien tenker og jobber på.

Tre viktige ting
– Ikke minst gjelder dette karriereveier, det er viktig å ha karriereveier som er differensierte slik at de som kommer inn i forskning eller industri, ser at det er muligheter for å endre karriere. Der er Sverige langt etter mange andre land:

– Migrasjonen av talenter og forskere mellom industri og akademia er altfor sparsom. Det er vanskelig å si hva dette skyldes, men det har nok blant annet med kultur, lønn og karriereutvikling å gjøre. Cluster-begrepet peker på at man skal ha en så tett kobling mellom industri og akademia at man får utvekslet forskere og andre ansatte. Så jeg tror at dette vil endres etter hvert.

– Hva er du mest fornøyd med å ha fått til i jobben her?

– Jeg kom hit for å gjøre tre viktige ting, som nå er gjennomført: Reorganisering, ny strategi og flytting inn i nye bygninger. Den største utfordringen var å gjennomføre reorganiseringen av KI, som hadde endret seg lite siden tidlig 1990-tallet. Så har vi laget en ny strategi og vi har gjennomført en stor flytteprosess. Seksti prosent av våre ansatte har nå flyttet inn i nye bygninger over de siste to årene.

– Da er du «i boks» med oppdraget?

– Nei, for selv om de tre store oppgavene er gjennomført, blir man aldri helt ferdig. Den nye organisasjonen skal fungere, de nye bygningene skal fungere – og vi skal implementere strategien. Ingen strategi har en funksjon før den er implementert. Og så jobber vi med et nytt legeutdanningsprogram, og vi skal koble mer av undervisningen til forskning. Oppgavene står i kø.

Underviser
Ottersen forteller at han underviser noen ganger hver termin:

– Jeg tror det er vanskelig å bidra til å lede et universitet dersom man ikke hele tiden har kontakt med det som foregår i kjernevirksomheten.

– Hvordan ser du norsk forskning og akademia fra her du sitter nå?

– Det er fascinerende at de nordiske landene lærer av hverandre. Kolleger her ser til positive ting i Norge, og motsatt. Det har for eksempel vært en positiv utvikling i Norge når det gjelder statens investering i forskning i prosent av brutto nasjonalprodukt, vi kom over én-prosentmålet i 2017.

I Sverige er det et høyt nivå på private investeringer, mens staten ligger etter – på cirka 0, 75 prosent.

– I Norge har man kommet langt i samarbeidet mellom universitet og helsesektor. Dette er enklere i Norge enn i Sverige, fordi i Norge er staten ansvarlig for begge sektorene. I Sverige ligger sykehusene under regionene, og dette gjør det mer utfordrende.

– Det er flott om de nordiske landene kan lære av hverandre og være mer eklektiske. Ikke bare kan vi samarbeide mer om kliniske studier, men også på antibiotikaresistens-området burde vi jobbe mye mer sammen. Det er et stort uløst potensial for nordisk samarbeid innenfor medisinsk forskning og utvikling.

• Karolinska Institutet
  Karolinska Institutet (KI) står for den største andelen av medisinsk akademisk forskning i Sverige, og har også det største tilbudet av medisinske utdanninger.
  
• Siden 1901 har Nobelforsamlingen ved KI delt ut Nobelprisen i fysiologi eller medisin.
  
• Ble grunnlagt i 1810, som et «Institut till danande av skickelige fältläkare».
  
• Er i dag ett av de ledende medisinske universitetene i verden.
  
• I 2018 var det 5962 helårsstudenter ved KI.