Lovende resultater fra norsk prostatakreft-vaksine

– En immunrespons på 86 prosent er enestående; det er nesten som når man vaksinerer mot influensa. De fleste immunvaksiner ligger på halvparten, sier overlege Wolfgang Lilleby ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet.

Han har ledet en studie der 21 pasienter med nylig diagnostisert prostatakreft med spredning har fått 13 injeksjoner med UV1-vaksinen. Vaksinen er basert på en oppdagelse gjort av Gustav Gaudernack og andre forskere ved Radiumhospitalet. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom OUS og Ultimovacs AS, som har patent på vaksinen.

Målet er å stimulere immunapparatet til å angripe celler i kroppen som har telomerase-enzymet, som er et enzym som gjør at kreftceller kan dele seg i det uendelige. Den samme vaksinen testes også ut på pasienter med lunge- og føflekkreft, men dataene fra prostatakreft-studien er de første som publiseres.

– Lite bivirkninger
Lilleby og kollegene startet den kliniske utprøvingen i 2013, og de første resultatene ble nylig publisert i Cancer Immunology, Immunotherapy.

– Målet med studien var å finne riktig dose, kartlegge virkninger og vurdere om vaksinen er et sikkert legemiddel. Vi har klart å finne riktig dose og har generelt sett minimale bivirkninger, sier Lilleby.

Av 21 pasienter var det likevel tre pasienter som fikk allergiske reaksjoner med blant annet blodtrykksfall.

– Det var ikke forventet, men det var håndterbart og vi er på sporet til å finne ut hvorfor, slik at vi kan identifisere pasientene det er snakk om på forhånd, sier forskeren.

Positive langtidsdata
Selv om studien ikke har fokusert på vaksinens effekt, er resultatene lovende, ifølge Lilleby.

– Alle tror at prostata ikke er en immunogen sykdom, men med denne studien kan man sette et stort spørsmålstegn ved det. Det er oppløftene og tankevekkende, sier forskeren.

Pasientene er fulgt opp med blodprøver, urinprøver, biopsier og MR underveis. Av de 21 deltakerne i studien var 17 av dem klinisk stabile etter den ni måneder lange utprøvingsperioden. Forskeren arbeider nå med å sammenstille langtidsdata for pasientene som har deltatt i studien, men vil foreløpig ikke si hvor stor andel av dem som er i remisjon, annet enn at det er positive resultater.

Håper på remisjon
Han understreker at vaksinen neppe er noen universalkur mot kreft, men at han håper vaksinen kan bli et viktig verktøy som en del av fremtidens kreftbehandling. Han viser til at vaksinen har en mildere toksikologisk profil enn mange sjekkpunkt-hemmere og cellegift-kurer.

Pasientgruppen som vaksinen er testet på, har i gjennomsnitt 3,5 års levetid igjen. Forskerne håper at vaksinen kan bidra til å forlenge liv og forsinke tilbakefall.

– Målet er å holde pasienter i remisjon. Vi kan sprette sjampanjekorken etter 5–10 år med remisjon, men foreløpig er det for tidlig, sier han.