Fortsatt mammografi-screening, tross overdiagnostisering

Forskningsrådet har gjort en forskningsbasert evaluering av det norske mammografi-screeningprogrammet, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Evalueringsrapporten konkluderer med at screening-programmet nesten har nådd målet om 30 prosent redusert dødelighet av brystkreft. Forskningsrådet viser til at de mest pålitelige studiene antyder en redusert dødelighet av brystkreft for inviterte kvinner i alderen 50-69 år, fulgt til 79 år, på 20-30 prosent som følge av hele Mammografiprogrammet.
Helseminister Bent Høie uttaler følgende i pressemeldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet:
– Mammografiprogrammet skal fortsette. Evalueringen viser at der er grunnlag for det.
Overdiagnostisering
Samtidig fastslås i evalueringen en stor overdiagnostisering. Sannsynligheten for å bli overdiagnostisert ved en screening er fem ganger så høy som sannsynligheten for å unngå å dø av brystkreft.
377 av 10.000 som screenes får påvist brystkreft eller forstadium til kreft.
Ifølge rapporten vil 27 av disse unngå å dø som følge av tidlig diagnose og behandling, mens samtidig 142 kvinner forventes å ha fått påvist en kreftsykdom som aldri ville blitt oppdaget uten screening.
Forsvarer ikke screening
Lege og førsteamanuensis ved Universitetet I Oslo, Mette Kalager, har forsket mye på screening og er tidligere leder av Mammografi-programmet.  Hun er motstander av mammografiscreening.
– Disse 142 som har kreft, ville ikke visst at de hadde kreft uten screening. De får derfor en kreftdiagnose og en behandling som er helt unødvendig. Vi har ingen markør som kan skille mellom de 27 og de 142, derfor må vi behandle alle. De 142 ville ikke visst at de hadde kreft uten screening og får en kreftdiagnose og en behandling som er helt unødvendig, sier Mette Kalager til Dagens Medisin.
Hun sammenligner mammografi-screening med PSA-prøver og prostatakreft.
– Jeg mener at sånn balansen er mellom fordeler og ulemper ved screeningen, forsvarer det ikke å screene alle kvinner mellom 50 og 69 år. Hvis vi ser på bivirkningsprofilen, ligner den på det vi finner når vi tar PSA-prøver hos norske menn, og disse tilbyr vi jo ikke screening, sier Kalager.
Usikkert
Mammografi-screening ville ikke blitt innført i dag, tror Kalager.
– Jeg tror at hvis vi visste da vi startet screeningen at det var så mye overdiagnostikk, ville vi sikkert ikke ha satt i gang.

Kalager viser til at bedre behandling, og ikke screeningen, kan ha ført til redusert dødelighet.
– Da mammografiprogrammet startet, ble alle sykehus som diagnostiserte og behandlet pålagt å ha tverrfaglige team. Og det kan hende rett pasient fikk rett behandling. Mammografi-programmet består av både mammografi og behandlingspakken. Den reduserte dødeligheten som er vist ifølge evalueringsrapporten, vet vi derfor ikke om skyldes screeningen eller bedre behandling, påpeker Kalager.
574 millioner pr. runde
Det nasjonal mammografi-programmet ble etablert som et pilotprosjekt i fire fylker i 1995/96, og ble landsdekkende i 2004.
De beregnede kostnadene per screeningrunde er 574 millioner kroner, som betyr en kostnad på 1389 kroner per undersøkte kvinne (2012-tall). Det inkluderer kostnader ved screeningsundersøkelser og etterundersøkelser, samt indirekte kostnader, ifølge Forskningsrådet.