«Alle» er for kreftdata om innvandrere

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått å endre kreftregisterforskriften slik at Kreftregisteret skal kunne registrere og behandle opplysninger om de registrertes fødeland. Kreftregisteret har tidligere etterlyst dette, og påpekt at vi i dag har liten kunnskap av forekomst av kreft i innvandrergrupper.

«La data om kreft blant innvandrere være offentlig», skrev Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, i en kronikk i Dagens Medisin i fjor.

Nå har forslaget vært ute på høring, og blant de 26 instansene som har svart, er nær alle positive. Legeforeningen, Folkehelseinstiuttet, Kreftforeningen, Norges forskningsråd og Oslo universitetssykehus er blant dem som stiller seg bak forslaget.  

Bare Norges Farmaceutiske forening er kritisk – og begrunner det med at de er usikre på om fødeland er en presis nok variabel til å belyse mulige årsakssammenhenger mellom bakgrunn og kreftforekomst.

TIl vurdering hos HOD
Kreftforeningen har over lang tid vært en pådriver for å få dette på plass, og gir sin fulle støtte til forslaget. De mener dette også er viktig for å få oversikt over bruken av helse- og omsorgstjenester blant kreftpasienter med innvandrerbakgrunn.

«Et lovverk som tillater registrering av fødested i Kreftregisteret vil gi et sårt tiltrengt løft for forskning på innvandrere og kreft, og bidra med ny og nyttig kunnskap som grunnlag for videreutvikling av helsetjenesten», skriver generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen i sitt høringssvar.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser til Dagens Medisin at de nå går gjennom høringssvarene og vurderer om forskriften skal endres.

Håper på rask endring
– Det er veldig gledelig at høringssvarene er positive. Vi håper at vi får denne forskriftsendringen og at den kan tre i verk raskt, sier Giske Ursin til Dagens Medisin.

Hun viser til at Kreftregisteret i dag ikke kan lage statistikk på kreftforekomst eller oppmøte til screeningprogram blant innvandrergrupper.

– Vi har gjort dette gjennom forskningsprosjekter de siste årene, men dette er noe vi bør følge med på kontinuerlig. Ved å følge med på kreftforekomst i ulike grupper og oppmøte til screeningprogram, kan man utvikle tiltak for eksempel for å bedre oppmøte til mammografiscreening i enkelte innvandrergrupper, sier Ursin.